Barnet må komme først | Mari Trommald, Ingvild Aleksandersen og Anders Henriksen
Det må være et ufravikelig krav at barn ikke skal ta skade av samvær med foreldrene.
Norge er i flere barnevernssaker felt av Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD). Det er alvorlig, men må ikke føre til at hensynet til sårbare barn må vike for foreldrenes ønsker og behov.
Den europeiske menneskerettsdomstolen har besluttet å behandle tilsammen 34 barnevernssaker mot Norge. Det betyr at den skal ta stilling til om fylkesnemnda og domstolenes beslutninger har vært i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Dømt i fem saker
Så langt er det avsagt syv dommer. Norge er dømt i fem saker og frifunnet i to.
Kritiske røster her til lands har omtalt sakene som en bekreftelse på at norsk barnevern griper inn for ofte, for tidlig og på sviktende grunnlag. Det er ikke riktig. Den europeiske menneskerettsdomstolen har ikke i noen av sakene lagt til grunn at det var feil at det offentlige overtok omsorgen for noen av disse barna. Det slås også fast at vi i Norge har en vid adgang til å vurdere når det er nødvendig og riktig å overta omsorgen for et barn.
Hva handler dommene om?
I flere saker kritiseres norske domstoler, fylkesnemnder og kommunale barnevernstjenester for svakheter i beslutningsprosessen. Sentralt i flere av dommene står hyppighet av samvær mellom barn og biologiske foreldre og om vi i Norge legger for liten vekt på betydningen av slikt samvær. Det stilles spørsmålstegn ved om Norge gjør nok for å muliggjøre tilbakeføring til biologiske foreldre på sikt, og om beslutningene som tas, er begrunnet og dokumentert godt nok.
I en av dommene mot Norge erkjenner Den europeiske menneskerettsdomstolen at samvær ville gitt en reell fare for at barnet kidnappes, og at barnet dermed vil oppleve alvorlig omsorgssvikt. Norske myndigheter ønsket ikke å utsette barnet for en slik risiko. EMD vurderte at konsekvensene av å miste all kontakt med mor og sin kulturelle identitet måtte tillegges større vekt enn skaden ved en eventuell kidnapping.
Uenighet mellom dommere
Etter en omsorgsovertagelse vil hensynet til hva som er best for barnet, veies opp mot foreldrenes ønsker og behov. Det er ikke alltid sammenfall mellom barnets og foreldrenes interesser.
Dette synliggjøres i den såkalte Strand Lobben-saken, hvor flertallet av EMD-dommerne kritiserer Norge for ensidig å ha tatt hensyn til barnets beste på bekostning av foreldrenes ønsker. Mindretallet på fire dommere fra Norge, Finland, Danmark og Slovakia mener det er problematisk at Norge kritiseres for å legge for mye vekt på barnets beste.
Det er verdt å merke seg at dommen synliggjør en intern uenighet mellom dommerne om balansen mellom barnets og foreldrenes behov. En forklaring kan være at ulike land vektlegger barnets rettigheter sterkere enn andre.
Hva er barnets beste?
En omsorgsovertagelse er et alvorlig inngrep i både barnets og foreldrenes liv. Det skal være en høy terskel for å gå til en slik beslutning.
For mange barn er samvær med biologiske foreldre etter en omsorgsovertagelse både viktig og positiv, og det skal jobbes aktivt og målrettet for en tilbakeføring. Målet er å finne den riktige balansen mellom foreldrenes og barnets rettigheter og behov.
For barn som har opplevd alvorlig omsorgssvikt, kan samvær være en alvorlig belastning og i noen tilfeller svært skadelig. Om det skal være samvær, og i hvilket omfang, må alltid være basert på en konkret vurdering ut fra tilgjengelig kunnskap, og av hva som er best for hvert enkelt barn. Det kan ikke være slik at krav til bevis og dokumentasjon for å begrense slik kontakt blir så omfattende at det blir vanskelig å beskytte barna.
Klar støtte i Stortinget
Stortinget har de senere årene gitt tydelige signaler til landets barnevernstjenester, til fylkesnemndene og til domstolene om at hensynet til barnets beste skal styrkes i barnevernssaker. Terskelen for når et barn kan tilbakeføres til foreldrene etter en omsorgsovertagelse, ble hevet i 2009. Et flertall på Stortinget støttet denne endringen og uttalte at det er barnets beste som må veie tyngst.
På samme tid ga Stortinget også en klar støtte til økt bruk av adopsjon i barnevernssaker. Dette er en del av en rettstradisjon og faglig tenkning, hvor Norge har vektlagt barns interesser og behov som det aller viktigste. En tradisjon vi skal være stolte av – og verne om!
Diskuteres også i Danmark
Også internasjonalt og i våre nære naboland går debatten om barnevern. Den danske statsministeren Mette Fredriksen brukte sin nyttårstale til å hevde at enkelte foreldre får for mange sjanser. Det skapte debatt. Fredriksen følger opp med et lovforslag som skal styrke barnas rettigheter.
I slike saker har vi i Norge tradisjon for å sette barnets beste foran hensynet til foreldrene. Dette handler ikke bare om jus eller tørre fakta. Hva som er barnets beste er ingen eksakt vitenskap. Dette er også et verdispørsmål med store variasjoner på tvers av europeiske land. Og det er politikk.
Tar lærdom av kritikken
Dommene fra Den europeiske menneskerettsdomstolen gir viktige innspill for å løfte kvaliteten på behandlingen av norske barnevernssaker. Som fagdirektorat for kommunalt barnevern tar vi kritikken på ytterste alvor.
Helsetilsynet har også gjentatte ganger pekt på mangler ved dokumentasjon og vurderinger i kommunale barnevernstjenester. Tiltak for å øke kvalitet i saksbehandling og bedre rettssikkerheten for barn og foreldre er allerede satt i gang og har høy prioritet. Vi i Bufdir vil nå utarbeide en faglig veileder for samvær for å sikre at det gjøres faglig godt begrunnende vurderinger, tilpasset behovene i hver enkelt sak.
Bufdir har også uavhengig av sakene som nå går i EMD, dokumentert at det er behov for et kompetanseløft i norsk barnevern. Derfor har vi i Bufdir blant annet foreslått krav om masterutdanning i kommunalt barnevern.
Vi advarer
Når barnets og foreldrenes interesser er motstridende, må barnets beste trumfe hensynet til foreldrene. Det må være et ufravikelig krav at barn ikke skal ta skade av samvær med foreldrene.
Som fagdirektorat vil vi advare mot at Norge etter dommene i EMD beveger seg i en retning hvor hensynet til foreldrene tillegges større vekt enn hensynet til barnet. En slik utvikling vil være et tilbakeslag for de mest sårbare barna.
