Debatt

At britiske medier bruker anonyme kilder, fritar ikke norsk presse for ansvar | Maryam Iqbal Tahir

  • Maryam Iqbal Tahir
    Maryam Iqbal Tahir
    Jurist og journalist

Nyheten om prins Harry og hertuginne Meghan (bildet) er selvfølgelig en sak av nyhetsverdi og må dekkes av norske medier. Men norske medier har likevel et selvstendig ansvar for det de formidler, skriver innleggsforfatteren. Foto: Daniel Leal-Olivas / AFP POOL

Norsk presse videreformidler informasjonen fra de britiske tabloidavisene ukritisk og bidrar til å spre rykter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Matt Dunham / AP

Etter at prins Harry og hertuginne Meghan annonserte at de skal bli økonomisk uavhengige og tre tilbake fra fremste rekke i det britiske kongehuset, har det ikke manglet på taletrengte anonyme kilder i britisk presse.

Tabloidavisene har sitert alt fra «palace aids», «one insider», «another insider», «a source», «another source», «a royal source» og «a friend».

Problemet med de anonyme kildene er at det er vanskelig å ettergå det de sier. Vi vet ikke hvem de er og hvorvidt de har en bestemt agenda eller et motiv for sine utspill.

Som lesere er vi prisgitt at pressen tar sitt samfunnsansvar på alvor og følger de presseetiske reglene.

Les også

Et utvalg nedsatt av Norsk Presseforbund foreslår flere endringer i Vær varsom-plakaten

Norske mediers ansvar

«– Apparatet rundt Harry and Meghan har undersøkt mulighetene for et eksklusivt intervju hos alle de store TV-selskapene, sier en kilde i det britiske kongehuset til The Sun», skriver Aftenposten.

At britiske medier bruker anonyme kilder, fritar ikke norsk presse for ansvar. Av Vær varsom-plakaten følger det at pressen skal være «spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder». Det må også gjelde når mediene gjengir sitater fra anonyme kilder i andre aviser.

Bruk av anonyme kilder kan i mange sammenhenger være nødvendig, fordi kildene ikke ville gitt samme informasjon dersom de måtte være åpne. Det kan eksempelvis være tilfelle når pressen skal avdekke kritikkverdige forhold eller maktovergrep.

«I fjor dukket det også opp rykter om uoverensstemmelser mellom brødrenes koner - hertuginnene Kate og Meghan. Den angivelige uoverensstemmelsen skal ha preget dronning Elizabeth. Ifølge britiske medier skal hun være skuffet over barnebarnet Harry og hans amerikanskfødte kone», skriver Aftenposten.

Nyheten om prins Harry og hertuginne Meghan er selvfølgelig en sak av nyhetsverdi og må dekkes av norske medier. I den sammenheng er det relevant hva britisk presse skriver om avgjørelsen. Men norske medier har likevel et selvstendig ansvar for det de formidler. Det er ikke pressens oppgave å spre rykter.

Lettvint journalistikk

Kildeutvalget, oppnevnt av Norsk Presseforbund, la i november frem en rapport om medienes forhold til sine kilder, der de ser «særlige utfordringer knyttet til sitering av saker fra andre medier, der det er benyttet anonyme kilder».

«I slike tilfeller påtar man seg et etisk og juridisk ansvar for å publisere opplysninger der man hverken kjenner kildens innsikt i det som kommenteres, eventuell habilitet hos den som opprinnelig publiserte opplysningene, eller grunnlaget for påstandene», skriver kildeutvalget.

«Ifølge BBC var hverken dronning Elizabeth eller Harrys bror, prins William, klar over avgjørelsen. Avisen skriver også at de høytstående kongelige var såret over offentliggjøringen», skriver NRK.

Hvordan har BBC kommet til den forståelsen, og hvordan er BBC blitt gjort kjent med de kongeliges indre følelsesliv?

NRK gjenforteller nyheten ukritisk til norsk publikum. Prøver vi å finne kilden hos BBC, blir vi ikke klokere, for utsagnet er basert på det BBC «erfarer».

Det er lettvint journalistikk. For at lesere skal ha tillit til det mediene skriver, bør mediene forklare bruken av anonyme kilder og vise transparens.

I den sammenheng er det positivt at kildeutvalget har foreslått et tillegg til Vær varsom-plakatens punkt 3.1: «Personkarakteristikker og udokumenterbare påstander bør ikke fremsettes anonymt».

Høy terskel

Terskelen for å bruke anonyme kilder skal være høy. Det bør også gjelde når norske medier gjengir anonyme kilder i andre aviser.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Journalistikk
  2. Kongelige
  3. Presseetikk
  4. Storbritannia