At britiske medier bruker anonyme kilder, fritar ikke norsk presse for ansvar | Maryam Iqbal Tahir

Nyheten om prins Harry og hertuginne Meghan (bildet) er selvfÞlgelig en sak av nyhetsverdi og mÄ dekkes av norske medier. Men norske medier har likevel et selvstendig ansvar for det de formidler, skriver innleggsforfatteren.

Norsk presse videreformidler informasjonen fra de britiske tabloidavisene ukritisk og bidrar til Ă„ spre rykter.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten stÄr for skribentens regning. Hvis du Þnsker Ä delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Etter at prins Harry og hertuginne Meghan annonserte at de skal bli Þkonomisk uavhengige og tre tilbake fra fremste rekke i det britiske kongehuset, har det ikke manglet pÄ taletrengte anonyme kilder i britisk presse.

Tabloidavisene har sitert alt fra «palace aids», «one insider», «another insider», «a source», «another source», «a royal source» og «a friend».

Problemet med de anonyme kildene er at det er vanskelig Ä ettergÄ det de sier. Vi vet ikke hvem de er og hvorvidt de har en bestemt agenda eller et motiv for sine utspill.

Som lesere er vi prisgitt at pressen tar sitt samfunnsansvar pÄ alvor og fÞlger de presseetiske reglene.

Les ogsÄ

Et utvalg nedsatt av Norsk Presseforbund foreslÄr flere endringer i VÊr varsom-plakaten

Norske mediers ansvar

«– Apparatet rundt Harry and Meghan har undersĂžkt mulighetene for et eksklusivt intervju hos alle de store TV-selskapene, sier en kilde i det britiske kongehuset til The Sun», skriver Aftenposten.

At britiske medier bruker anonyme kilder, fritar ikke norsk presse for ansvar. Av VÊr varsom-plakaten fÞlger det at pressen skal vÊre «spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder». Det mÄ ogsÄ gjelde nÄr mediene gjengir sitater fra anonyme kilder i andre aviser.

Bruk av anonyme kilder kan i mange sammenhenger vÊre nÞdvendig, fordi kildene ikke ville gitt samme informasjon dersom de mÄtte vÊre Äpne. Det kan eksempelvis vÊre tilfelle nÄr pressen skal avdekke kritikkverdige forhold eller maktovergrep.

«I fjor dukket det ogsÄ opp rykter om uoverensstemmelser mellom brÞdrenes koner - hertuginnene Kate og Meghan. Den angivelige uoverensstemmelsen skal ha preget dronning Elizabeth. IfÞlge britiske medier skal hun vÊre skuffet over barnebarnet Harry og hans amerikanskfÞdte kone», skriver Aftenposten.

Nyheten om prins Harry og hertuginne Meghan er selvfÞlgelig en sak av nyhetsverdi og mÄ dekkes av norske medier. I den sammenheng er det relevant hva britisk presse skriver om avgjÞrelsen. Men norske medier har likevel et selvstendig ansvar for det de formidler. Det er ikke pressens oppgave Ä spre rykter.

Lettvint journalistikk

Kildeutvalget, oppnevnt av Norsk Presseforbund, la i november frem en rapport om medienes forhold til sine kilder, der de ser «sÊrlige utfordringer knyttet til sitering av saker fra andre medier, der det er benyttet anonyme kilder».

«I slike tilfeller pÄtar man seg et etisk og juridisk ansvar for Ä publisere opplysninger der man hverken kjenner kildens innsikt i det som kommenteres, eventuell habilitet hos den som opprinnelig publiserte opplysningene, eller grunnlaget for pÄstandene», skriver kildeutvalget.

«IfÞlge BBC var hverken dronning Elizabeth eller Harrys bror, prins William, klar over avgjÞrelsen. Avisen skriver ogsÄ at de hÞytstÄende kongelige var sÄret over offentliggjÞringen», skriver NRK.

Hvordan har BBC kommet til den forstÄelsen, og hvordan er BBC blitt gjort kjent med de kongeliges indre fÞlelsesliv?

NRK gjenforteller nyheten ukritisk til norsk publikum. PrÞver vi Ä finne kilden hos BBC, blir vi ikke klokere, for utsagnet er basert pÄ det BBC «erfarer».

Det er lettvint journalistikk. For at lesere skal ha tillit til det mediene skriver, bĂžr mediene forklare bruken av anonyme kilder og vise transparens.

I den sammenheng er det positivt at kildeutvalget har foreslÄtt et tillegg til VÊr varsom-plakatens punkt 3.1: «Personkarakteristikker og udokumenterbare pÄstander bÞr ikke fremsettes anonymt».

HĂžy terskel

Terskelen for Ä bruke anonyme kilder skal vÊre hÞy. Det bÞr ogsÄ gjelde nÄr norske medier gjengir anonyme kilder i andre aviser.