Debatt

Kort sagt, onsdag 19. februar

  • Debattredaksjonen

NRK-tomten. Språk og irritasjon. Borreliose-forskning. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ønsker Aftenposten NRK ut på jordet?

Aftenpostens bruker lederen 12. februar til å ønske NRK ut av sentrum. Med en lettbent «analyse» beskriver de hvor NRK bør plasseres. Vi reagerer på at Aftenposten ikke har brukt tid på å sette seg inn i flytteprosessen. Lederskribenten vet tilsynelatende hverken hvor mange alternative tomter NRK har fått tilbud om, eller hvordan alternativet i Gamlebyen er tenkt gjennomført.

Alle partiene i Gamle Oslo bydel har stilt seg bak, og Oslo Venstre har endret partiprogrammet slik at Klosterenga er ønsket alternativ. Vi er glade for at vi har politikere som har satt seg godt inn i denne muligheten for byutvikling i Gamle Oslo.
Utvikling av Oslo Fengsels tomt er som skapt for byutvikling og for NRK. Oslo Fengsel deler i dag bydelen i to, med sin høye ringmur. Ved å fjerne muren og la NRK utvikle tomten, frigjøres ca. 10.000 m² mer til grønt, møteplasser og park.

I dette forslaget ligger det innbakt at Groruddalen skal få NRKs tekniske avdeling. Det vil si at Groruddalen (og ikke Økern) har mulighet for å få 200–300 nye arbeidsplasser i tillegg til de 300 arbeidsplassene Oslo Fengsel vil skape på Bredtveit.
Tomten på Klosterenga, kjent som Oslo Fengsel, er en perle i Oslo. Det gamle hovedbygget – som Egon Olsen stadig kommer ut av – er en del av norsk kulturhistorie. Det fredes.

Dette bystyret har sammen med lokalpolitikerne gjort tøffe og gode valg for grøntområdene på Klosterenga. De har sikret Klosterenga Skulpturpark. Byggingen starter til sommeren. Det blir fantastisk! Nå melder vi oss på i kampen for å komme ut av skyggen av Barcode.

Gerd Bånerud, styreleder, Klosterengas Venner og Andreas Drevland, styreleder, Gamlebyen beboerforening


Språk og irritasjon

A-magasinet hadde den 31. januar en artikkel med tittelen «Irriterer du deg over andres språkfeil? Du er ikke alene.» der jeg var en av flere som ble sitert. Etter en lang samtale med A-magasinets journalist trodde jeg at jeg hadde fått en sjelden sjanse til å komme ut med noen språkvitenskapelig funderte kommentarer til dem som er ivrigst til å korrigere andres språk. Etter sitatkontrollen svevet jeg fremdeles i denne villfarelsen. Men så viste det seg at bare et lite utvalg av de sitatene jeg fikk se, faktisk ble brukt, og dette utvalget hadde blitt satt inn i en fortelling der synsvinkelen og sympatien hele tida lå hos dem som irriterer seg.

Et viktig poeng for meg var at det kan bære galt av sted om en uten videre antar at den reaksjonen en får i møte med et visst språklig trekk, betyr at dette språklige trekket er absolutt feil. Det kan hende at det trekket bare ikke inngår i akkurat den språkbrukerens språklige repertoar.

Men dette kom ikke i det hele tatt frem i artikkelen i A-magasinet. Jeg føler meg utnyttet og tatt til inntekt for noe jeg overhodet ikke står inne for.

Marit Julien, professor i nordiske språk ved Lunds universitet


Feilslutning om dagligvarebransjen

Aftenpostens Joacim Lund kommenterer 14. februar dagligvarebransjen. Nye Nielsen-data viser at Kiwi og Coop går frem mens REMA1000 går tilbake, og at markedet utvikler seg mot billigvarer – noe som bekymrer Lund. Hans tanker hviler på antagelsen om at utviklingen er etterspørselsdrevet. Vi mener den er tilbudsdrevet.

De tre store aktørene innen dagligvaresektoren, Coop, REMA, og Norgesgruppen, har over tiår perfeksjonert en forretningsmodell som har drevet ut ineffektivitet i flyttingen av varer fra produsent til konsument. Utviklingen av en ultraeffektiv levering av varer til et stort nett av butikker nær kundene har vært dagligvarebransjens paradegren og gitt konsumentene lave matvarepriser.

Når man utvikler ekstreme ferdigheter innen et område, unnlater man å utvikle tilsvarende ferdigheter innen andre områder. Her ligger bransjens akilleshæl. Mens Coop, REMA og KIWI er blitt enda dyktigere på kostnadskutting, har de ikke utviklet nye butikkonsepter! Det må bransjen levere på.

Resultatet av denne ekstreme kostnadsspesialiseringen ser vi i data fra Norsk innovasjonsindeks, som viser at kunder opplever bransjen som svært lite innovative. Veldig mange ønsker seg mer innovasjon og større forskjeller mellom butikkonseptene.

En annen løsning enn den Lund foreslår, kan være at REMA møter Coops og Norgesgruppens portefølje av butikkonsepter med nye nisjebutikker under egne navn, som tilbyr det de prøvde å realisere med sin famøse «bestevenn-strategi». I et flatt konkurranselandskap må man differensiere gjennom innovasjoner – noe vi med fordel kan forbinde med Reitangruppen.

Tor W. Andreassen, professor Norges Handelshøyskole, Seidali Kurtmollaiev, førsteamanuensis, Høyskolen Kristiania og NHH, og Line Lervik-Olsen, professor, Handelshøyskolen BI og NHH. Alle er tilknyttet The Digital Transformation HUB@NHH.


Lillestrøm – Pilestredet 1–0

Aftenpostens kommentator Halvor Hegtun kaster skråblikk på lokaliseringsdebatten som foregår rundt Oslo Met: «Ingen politiker kan blande seg borti det.» Heldigvis er det andre som kan blande seg!

Bedriftene i næringsklyngen og Lillestrøm kommune er i likhet med NHO Viken Oslo opptatt av å få til et levende studentmiljø på Kjeller. Tenk hvis vi kunne hatt et fremtidsrettet universitet på Kjeller, der studentene fikk prøve seg på spennende og relevante praksisperioder i bedrifter og i kunnskapsmiljøet i nærområdet! Vårt inntrykk er at Oslo Met ikke har utnyttet potensialet i Kjeller-miljøet godt nok. Dette handler om samfunnsutvikling, utdanning og arbeidsplasser på Romerike.

På Kjeller har man et unikt forskningsmiljø og mange spennende bedrifter med over 3000 arbeidsplasser. Der finnes det forskere som er enere på sitt felt i verdenssammenheng. Er mulighetene i å lage interessante samarbeid med bedrifter om for eksempel næringsbachelor eller nærings-PhD vurdert?

Romerike er en region i sterk vekst. Det fremtidsrettede er å bli på Romerike, ikke å flytte alt til Oslo sentrum.

Jørgen Vik, ordfører i Lillestrøm kommune (Ap), og Nina Solli, regiondirektør i NHO Viken Oslo.


Overser den tyngste borrelioseforskningen

Den amerikanske alternativmedisineren Steven Phillips fortsetter i Aftenposten 16. februar med påstander som krever god kildekritikk fra journalister å gjennomskue.

Det er vanlig at alternative "kronisk borreliose"-leger bruker usikkerhet som forklaring på hvorfor de kan holde på med udokumentert diagnostikk og behandling. Det er derfor Phillips skriver at "medisinen har ikke alle svar, og borreliose er ikke enkelt". Men hvorfor skulle eventuell usikkerhet rettferdiggjøre uforsvarlig praksis? Man skal heller ikke overdrive hvor komplisert diagnostikk og behandling av borreliose er, som nevrolog Randi Eikeland ved Flåttsenteret uttalte 30. januar.

Det er også vanlig at alternativleger, som Phillips, håndplukker noen forskningsreferanser (dette kalles "cherry-picking"). Men det sentrale er at Phillips selv overser den tyngste forskningen på feltet.

Phillips har vært leder i ILADS, en alternativmedisinsk organisasjon som står i opposisjon til den amerikanske infeksjonsmedisinske foreningen IDSA. Derfor kaller han IDSAs retningslinjer for behandling av borreliose "kontroversielle". Han forsøker å bryte ned IDSAs kredibilitet ved å si at "flere av bakmennene er saksøkt" og at "staten Connecticut etterforsket IDSA". Vit da at saksøking og melding til ulike tilsyn er en måte "kronisk borreliose"-aktivisme forsøker å stilne brysomme fagfolk. I 2006 gikk det så langt at en statsadvokat i Connecticut, sterkt påvirket av "kronisk borreliose"-aktivisme, (mis)brukte kartellforebyggende-lovgivning for å hindre at IDSA fikk "monopolisere" medisinske retningslinjer og sikre konkurranse i markedet fra alternativ-medisinere. Phillips nevner ikke at en gransking støttet IDSA.

Henrik Vogt, fastlege, forsker ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meiningar på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober