Kort sagt, torsdag 20. februar

Fastlegenes forhold. Tvangsmedisinering i psykiatrien. Dette er dagens kortinnlegg!

Vi tar fastlegeutfordringene på alvor

I Aftenposten 17. februar etterlyser fastlege og professor Erik L. Werner konkrete tiltak i den kommende handlingsplanen for allmennlegetjenesten. Jeg er helt enig med Werner om at fastlegene er grunnmuren i helsetjenesten og at vi må sikre en god fastlegeordningen for fremtiden. Derfor gjør vi mye – både på kort og lang sikt.

Vi samarbeider nå tett med legeforeningen og kommunesektorens organisasjon (KS) om handlingsplanen. Den vil jeg legge frem til våren. Men vi har allerede tatt en rekke grep.

I årets budsjett har vi bevilget betydelige midler til å styrke og modernisere fastlegeordningen. Pengene går blant annet til å rekruttere flere fastleger, til å gi fastleger bedre betalt for nye oppgaver, og til å støtte fastleger som har pasienter med stort behov for oppfølging. Vi har også sørget for flere turnusstillinger (LIS1-stillinger) og flere utdanningsavtaler (ALIS-avtaler) i kommuner med rekrutteringsutfordringer. ALIS-avtaler gir legene mulighet til å begynne i stilling med fast lønn. Det er viktig for unge fastleger som ønsker større økonomisk trygghet.

Vi jobber for å redusere arbeidsbelastningen for dagens fastleger. Etter initiativ fra Legeforeningen har jeg derfor i årets oppdragsdokument gitt sykehusene tydelig beskjed om at de ikke kan skyve administrative oppgaver over på fastlegene. Det er viktig for å gi mer tid til pasientrettet arbeid. Vi ser også på om vi kan forenkle eller fjerne noen av fastlegenes andre arbeidsoppgaver som ikke er pasientbehandling. Her ser vi blant annet på legenes ansvar for å skrive ulike former for attester.

Jeg kan forsikre Werner om at den kommende handlingsplanen for allmennlegetjenesten vil inneholde ytterligere tiltak som skal ruste fastlegeordningen for fremtiden. Jeg håper dette vil få flere til å velge den viktige fastlegejobben, og jeg håper at det blir lettere å gjøre den.

Bent Høie, helse- og omsorgsminister (H)

Behov for realitetsorientering

Underlig logikk, svarer professor Ulrik Malt i Aftenposten 23. januar. Han sammenligner der schizofreni med diabetes, noe som neppe er god legeetikk. Folk blir ikke psykotiske i mangel av antipsykotika, ei heller av for mye dopamin. Forskere som har målt dopamin fra ryggmargsvæsken, fant ingen høyere verdier hos personer med schizofreni. Psykosetilstanden i seg selv er heller ikke dødelig.

Det jeg refererte til i USA Today, viser at livslengden reduseres i takt med salget av psykofarmaka. Forskningen Malt viser til, som antyder økt overlevelse, er målt innenfor et begrenset tidsrom, der viktige forhold er utelatt og med referansegrupper som ikke er egnet til sammenligning. Når selvmord reduseres uten at levealder i snitt øker, slår uansett det ikke det positivt ut for de andre dødsårsakene. Det forbauser meg at slikt blir tatt inn i høyt rangerte tidsskrifter og at både Legeforeningen og Norsk Psykiatrisk forening er blitt lurt til å uttale dette i høringen til lovutvalgets NOU 2019: 14.

OECD Health Statistics 2019 viser at til tross for Norges skyhøye tvangsbruk, er antall tidlig dødsfall knyttet til schizofreni og bipolar lidelse tre ganger høyre i Norge enn i Litauen og to ganger høyere enn i Finland.

Lager vi behandlingssteder med tilnærminger som pasientene har tillit til, der man blir forstått og møtt på en respektfull måte, vil pasientene komme frivillig, få bedre helse og normal livslengde. En slik endring kan skje raskt dersom helseministeren nå stopper ulovlig tvangsmedisinering.

Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen, styreleder i Hvite Ørn, bruker- og interesseorganisasjon for psykisk helse

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meiningar på Facebook og Twitter