Debatt

Kvanteteknologi er sikkerhetspolitikk – skal Norge henge med? | Naghizadeh, Svela og Røising

  • Mikael Hiberg Naghizadeh
    Doktorgradsstudent i internasjonale relasjoner, University of Oxford, Aker scholar
  • Andreas Øverlie Svela
    Doktorgradsstudent i kvantefysikk, Imperial College London, Aker Scholar
  • Henrik Schou Røising
    Doktorgradsstudent i teoretisk fysikk, University of Oxford, Aker Scholar

Trolig står vi nå overfor et nytt teknologisk kappløp – kappløpet om kvantedatamaskinen, skriver innleggsforfatterne. Foto: Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix

Det kan koste oss dyrt å stå på sidelinjen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ny forskning og teknologisk utvikling har flere ganger gjennom historien forskjøvet gamle maktbalanser og gitt varige sikkerhetspolitiske og kommersielle konkurransefortrinn.

Et dramatisk eksempel er atombombene over Hiroshima og Nagasaki, et annet da de allierte med nyutviklede datamaskiner lyktes med å knekke tysk krypteringsteknologi.

Under den kalde krigen gjorde de rivaliserende supermaktene betydelige investeringer i rom- og satellitteknologi, som var militært viktig for raketteknologi og etterretning, men også for utviklingen av teknologi til sivil bruk som datamaskiner.

Atombomben over Hiroshima er ett eksempel på hvordan teknologisk utvikling har forskjøvet gamle maktbalanser, skriver innleggsforfatterne. Foto: Ukjent / NTB scanpix

Nå har teknologi basert på kvantefysikk begynt å få betydelig oppmerksomhet fra stater og kommersielle aktører, og trolig står vi nå overfor et nytt teknologisk kappløp – kappløpet om kvantedatamaskinen.

Datamaskiner basert på kvantefysikk

Kvantefysikk beskriver hvordan verden virker på aller minste målestokk, slik som hvordan atomer vekselvirker. Det viser seg at denne typen fysikk åpner et stort rom av teknologiske muligheter, blant annet innenfor informasjonsbehandling og kommunikasjon.

Kvantedatamaskiner er radikalt annerledes enn de vanlige datamaskinene vi omgir oss med i dag.

Kvantedatamaskinene regner på en konseptuelt ny måte ved å utnytte et av kvantefysikkens sentrale prinsipper kalt superposisjon.

Dette gjør det mulig å løse noen typer problemer som ellers vil ta generasjoner å løse på en vanlig datamaskin, og vil trolig hjelpe oss med blant annet å utvikle nye materialer og medisiner, optimere logistikk og finans, samt være nyttig for en rekke typer forskning.

Men det er fremdeles mye å oppdage om hvordan kvantedatamaskiner kan brukes.

Enkelte sammenligner kvantedatamaskiner i dag med vanlige datamaskiner på 1940-tallet, da man vanskelig kunne se for seg hva slags revolusjon man hadde i vente. Likevel, det var disse tidlige datamaskinene som knakk tyskernes enigma-kryptering.

Les også

Norske studenter lager spill til «den neste store teknologien»: Kvantedatamaskinen

Snart ingen sikker kommunikasjon?

Det finnes allerede små kvantedatamaskiner, men ingen har ennå funnet en måte å bygge dem slik at de kan skaleres til å utføre nyttige beregninger.

Og godt er egentlig det, for kvantedatamaskinene vil ikke bare kunne løse nye utfordringer, men vil også kunne knekke det meste av kryptering som brukes i dag – alt fra kommunikasjonen din med nettbanken til en norsk diplomats rapport til Victoria terrasse kan i prinsippet leses av hvem som helst som har en kvantedatamaskin.

Samtidig som kvantedatamaskinene gjør at dagens kryptering bryter sammen, gir kvantefysikken også muligheter for en ny type kryptering. I motsetning til dagens kryptering som baseres på matematiske problemer som kan løses av tilstrekkelig store kvantedatamaskiner, baseres kvantekryptografi på fysiske egenskaper.

Kina lyktes med å sende kvantekryptert kommunikasjon via en satellitt i 2016, og det er allerede kommersielt tilgjengelig i dyre, relativt trege systemer over kort avstand. Men mye forskning gjenstår.

Les også

Kryptert informasjon lagres av fiendtlig etterretning. Om få år kan kvantedatamaskiner åpne den

Farlig å sitte på sidelinjen

Med kvantedatamaskiner og sikker kommunikasjon for øyet har Kina, USA, EU, Storbritannia, Australia og Japan allerede investert stort i forskningspakker for utvikling av kvanteteknologi og kompetansebygging.

Samtidig har private aktører som IBM, Google og Microsoft egne forskningsprogrammer for å kunne utnytte det kommersielle potensialet i teknologien.

Det er ikke bare stormaktene som utvikler kvanteteknologi, og Norge har mulighet til, og burde, spille en rolle. Dette betyr ikke at Norge på egen hånd må utvikle kvantedatamaskiner, men faren ved å lene seg fullstendig på andre aktører er blant annet at man vil mangle kompetansen til å dra effektiv nytte av ny teknologi, samt være sårbare overfor disse samme aktørene. Det kan koste oss dyrt å stå på sidelinjen.

Lite koordinert innsats

I Norge er det noe aktivitet på feltet, med deltagelse i EUs forskningsprogrammer og en økende interesse. Men innsatsen er lite koordinert og står ikke i forhold til potensialet og risikoen kvanteteknologi representerer. Naboland som Sverige og Danmark er allerede et stykke foran, kanskje burde vi søke tettere samarbeid og bygge et sterkt nordisk miljø.

Ettersom vi trolig er nær et paradigmeskifte innenfor sikker kommunikasjon og regnekraft, er det viktig å kunne delta i utviklingen og være rede til å ta i bruk de nye teknologiene, enten det gjelder næringslivets konkurransekraft eller nasjonal sikkerhets- og forsvarspolitikk.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kvantedatamaskiner
  2. kvantefysikk
  3. kvantedatamaskin
  4. Teknologi
  5. Forskning og vitenskap
  6. Sikkerhetspolitikk
  7. Debatt

Flere artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Britisk overgriper ville sluppet unna med ny Facebook-kryptering. I Norge er Kripos bekymret.

  2. OSLO
    Publisert:

    Oslo blir første by i verden som styrer T-banen over mobilnettet

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Koronaviruset kan føre til mer spionasje og ekstremisme

  4. VITEN
    Publisert:

    Antistoffer kan gi ny hiv-medisin

  5. KULTUR
    Publisert:

    Ni teknonyheter vi venter i 2021

  6. A-MAGASINET
    Publisert:

    Tomas’ (15) liv endret seg for alltid i trampolineparken