Debatt

Gjennomgangen av barneloven må bygge på kunnskap, ikke kjepphester

  • Eivind Meland
    Professor emeritus, Universitetet i Bergen
  • Dag Furuholmen
    Forfatter, spesialist i psykiatri

Funn viser at fravær av far var det som hadde den største negative effekten på barn etter skilsmisser, skriver innleggsforfatterne. Foto: Shutterstock

Dagens rettspraksis er ikke til barnets beste.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norge er en rekke ganger blitt dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Norge bryter barns menneskerett til kontakt med egne, biologiske foreldre. Norske domstoler preges av forestillingen om at barnet har størst behov for mor i oppveksten.

Den amerikanske forskeren William V. Fabricius og kolleger har forsket på viktigheten av far-barn-relasjonen. Det er en klar sammenheng mellom tid sammen med far og opplevelsen av at «far bryr seg om meg». Jo mer samvær opp til 50 prosent med fedre, jo sterkere var tilknytningstryggheten.

Tidligere studier har formidlet konklusjoner om at foreldretid ikke spilte noen rolle for barns senere utvikling. Fabricius’ forskning viser klart at tiden barn tilbringer med begge foreldre, er viktig for barnets oppfatning av foreldre-barn-relasjonen, og samvær med far inntil 50 prosent påvirket ikke forholdet til mor negativt. Også overnattinger hos far i sped- og småbarnsalder er gunstig for barn.

Tapet av farskontakt

Skilsmisser resulterer i at mange barn har minimal foreldretid med sine fedre. Både Fabricius' funn og norske funn viser at fravær av far var det som hadde den største negative effekten på barn etter skilsmisser.

Senere i livet kan dette føre til stressrelaterte problemer med både mental og fysisk uhelse, med større negativ effekt enn tobakk, alkohol, fedme og mangel på fysisk aktivitet.

Eivind Meland (t.v.) og Dag Furuholmen.

Jo mer barn bekymrer seg for andre ting i livet, jo mer trenger de å vite at de kan stole på at foreldrene er der for dem. Hvis de har den tryggheten, er de beskyttet.

Det er fire temaer som barn er spesielt opptatte av: Er mamma glad i meg? Er pappa glad i meg? Er mamma og pappa glad i hverandre? Vil foreldrene mine være der for meg?

Disse spørsmålene er sentrale for det vi kaller emosjonell trygg tilknytning. De er av like stor betydning for tilknytning til begge foreldre, og de er like aktuelle i intakte som i skilte familier. I utviklingspsykologi og familiepsykologi har man fra tidligere av relativt få studier som inkluderer både mødre og fedre. I nyere studier, også fra Norge, viser det seg at tapet av farskontakt gjør ungdom sårbare for helseskade etter skilsmisse.

Foreldrekonflikt er også av betydning for barnet og kan medføre emosjonell utrygghet. Men dette er ikke det samme for barna som spørsmålet om tilknytning. Når barnet er trygt på at begge foreldre vil dele på omsorgen, er konflikten mellom foreldrene mindre skadelig for barnet.

Ikke til barnets beste

Norsk rettspraksis har som rettesnor i barnelovens paragraf 36 at familier med høyt konfliktnivå ikke skal ha delt omsorg for barn. Retten vil oftest gi mor hovedomsorgen, og far blir definert som B-forelder med samværsrett.

Forskningen er nå tydelig på at dette ikke reduserer konflikter, og at det er skadelig for barn. Dagens rettspraksis, slik barneloven blir etterlevd, er altså ikke til barnets beste.

I løpet av høsten skal norske politikere revidere barneloven. Revisjonen må bygge på kunnskap og ikke på ideologiske kjepphester.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
  1. Les også

    Det går an å skilles «på riktig måte». Her er ekspertens beste råd.

  2. Les også

    Barnepsykolog til foreldre: Derfor er det så viktig å snakke med barna etter en krangel.

Les mer om

  1. Barn
  2. Familie
  3. Oppvekst
  4. Foreldre
  5. Skilsmisse

Relevante artikler

  1. VITEN

    Over 700 norske barn fulgt over tid: «Likes» og kommentarer fører til dårligere selvbilde

  2. FAMILIE OG OPPVEKST

    Det er lett å gjøre ekspartneren til fiende. Disse fellene må dere unngå for å ta vare på barna.

  3. FAMILIE OG OPPVEKST

    Gir barnet ditt opp for lett? Fem grep kan gjøre barnet ditt mer robust

  4. FAMILIE OG OPPVEKST

    Er barna for mye på nett? Her er åtte konkrete tips

  5. KULTUR

    Ny forskning: Å synge er ikke farligere enn å snakke og le. Så lenge man husker én viktig ting.

  6. A-MAGASINET

    Ettåringen vil ikke være med noen andre enn mamma