Debatt

Hva om vi kan få både bygg og grønn park på Sukkerbiten? | Dagny Thurmann-Moe

  • Dagny Thurmann-Moe
    Dagny Thurmann-Moe
    Kreativ leder, fargedesigner, Koi fargestudio
Ett av de 98 forslagene til hvordan det kan se ut på Sukkerbiten, er Arv. Her foreslås en vill beplantning og skog på tomten.

Sukkerbiten og naturen trenger ikke en striglet, sommergrønn park.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I hovedstaden har diskusjonen vært heftig rundt reguleringen av Sukkerbiten og tillatelsen til å bygge enda et kulturbygg i vannkanten. Bjørvikas arkitektur kan lett gi assosiasjoner til en grå mur. Det har kanskje aldri vært en mer treffende beskrivelse etter at det monotone, grå, nye Munchmuseet reiste seg midt i bydelen.

Behovet for farge og grønt er prekært. Det kjennes på en tretthet for store, grå og brautende signalbygg. Når man ser bildene av de innsendte forslagene for Sukkerbiten, er det lett å tenke at nå kommer enda et bygg uten omtenksomhet for omgivelsene.

Dagny Thurmann-Moe, kreativ leder, fargedesigner, Koi fargestudio.


Enda et grandiost kulturbygg

Jeg anser meg selv som en venn av både Sukkerbiten, Bjørvika og Oslo. Da konkurransen ble utlyst, var det mest interessante om noen av de bidragene ville klare utfordringen. På Sukkerbiten stilles de 98 forslagene nå ut, og ca. 96 har ikke tatt oppgaven på alvor.

De har ikke satt seg inn i stedet, stemningen, atmosfæren og identiteten. Forslagene visualiserer noe grandiost, glatt og perfekt og bekrefter de verste forestillingene vi har hatt om hva som kan komme. Men det er noen av bidragene som har lykkes. De husker stemningen fra Anne Beate Hovinds Innvik, Sukkerbiten drevet av Runar S. Eggesvik, og badstubåtene som preger området i dag og er noe av det mest særegne i området sammen med Salt og Losæter.

Sukkerbiten er lite pretensiøs og definitivt uperfekt. Noe vilt og vakkert. Noe byen er tjent med at videreføres.

Les også

Gir ikke opp kampen om et byggfritt Sukkerbiten

Det perfekte kompromiss?

Det mest interessante forslaget som klart skiller seg fra resten, er Arv. Her foreslås en vill beplantning og skog på tomten med fokus på fauna som lever i vannkanten på øyene i nærheten. Bygget underlegger seg naturen og fremstår som eksotiske trehytter i skogholtet. Det er naturen som vil synes på avstand, du skimter så vidt bygningene. De er slanke, og med skogsomgivelser blir det spennende å bevege seg rundt. At det er mulig å få til bebyggelse og park ser vi et vakkert bevis på.


Derfor trenger vi rot

Mer rot gir mer liv. Det gjelder organismer, dyr og mennesker. Forskning fra biologi, marinbiologi og også byutvikling viser det samme. Det striglede, sterile og arts (eller material/farge) fattige trigger ikke trivsel og velvære. Sukkerbiten og naturen trenger ikke en striglet, sommergrønn park. Naturen trenger rot, naturlig flora og tilretteleggelse for lokal fauna. Ikke gressplen og flytebassenger.

Les også

Meninger: Gigantbygg på Sukkerbiten er en dårlig idé

La oss få en Sukkerbit i ett med naturen, grønn gjennom alle årstider og som er et fint sted å oppholde seg gjennom hele året. Litt bebyggelse tåler den fint, og særlig et som har som ambisjon å se ut som «en samling bebodd tømmer».

Parken blir ikke privatisert, vannkanten er tilgjengelig og kan fint kombineres med brygger for soling og bading. Bygget gir ly for vær de utsatte månedene.

Kanskje det er slik at det beste for Sukkerbiten, Oslofjorden, naturen og folket er at vi får en kombinasjon av park og bygg?

Les mer om debatten rundt Sukkerbiten her:

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Arkitektur
  3. Byplanlegging
  4. Debatt
  5. Utbygging