Debatt

Veien mot fred i Afghanistan er kronglete | Kai Eide

  • Kai Eide
    Kai Eide
    Tidligere spesialutsending for FN i Afghanistan

Sårede afghanere blir behandlet på sykehus i Kunduz-provinsen like etter starten på Talibans våroffensiv. Foto: Stringer / Reuters / NTB scanpix

Alternativet til å fortsette forhandlingene er endeløs krigføring. Og til nå har det bare ført til at Taliban gradvis styrker sin posisjon.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Taliban hadde neppe forestilt seg at bevegelsen skulle være i en så komfortabel situasjon: I kamphandlingene er bevegelsen på offensiven. USA har – sulten på en fredsavtale – satt seg ned i forhandlinger om tilbaketrekning av amerikanske styrker. Den politiske ledelsen i Kabul er forvirret og splittet. Regjeringen ligger i konflikt med sin beskytter i Washington og er utestengt fra forhandlingene med Taliban-ledelsen.

Kai Eide er tidligere spesialutsending for FN i Afghanistan. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Nå har Taliban kunngjort en ny våroffensiv, slik bevegelsen gjør hvert år. I Washington og Kabul kan man beklage og protestere. Men alternativet til å fortsette forhandlingene er endeløs krigføring. Og til nå har det bare ført til at Taliban gradvis styrker sin posisjon.

Nær enighet om tilbaketrekning

Om noen dager møtes en stor gruppe afghanske politikere med Talibans forhandlere i Doha, såfremt politikerne i Kabul blir enige om hvem de skal sende og hva de skal mene. Deretter følger en ny runde mellom USA og Taliban.

Når USA og Taliban møtes er temaene klare: Tilbaketrekning av amerikanske styrker og løfte fra Taliban om at afghansk territorium aldri skal brukes for terrorangrep mot andre land.

Trolig er man nær en enighet om tidsplanen for tilbaketrekning. Den blir lengre enn Taliban hadde håpet, men kortere enn regjeringen ønsker.

Det er tidkrevende å trekke ut 14.000 soldater med alt deres utstyr og å bestemme hva som skal gjøres med baser og installasjoner.

Forholdet til Al-Qaida

Men det andre elementet – at afghansk jord aldri igjen skal brukes for terrorangrep mot andre land – er også vanskelig. For USA er dette politisk og symbolsk viktig etter angrepet 11 september 2001.

For Taliban er det mer komplisert. Bevegelsen ønsker ikke å karakterisere Al-Qaida som en terrororganisasjon, slik USA ber om. De to bevegelsene står langt fra hverandre når det gjelder målsettinger.

Mens Taliban er en rent afghansk bevegelse, uten ambisjoner utenfor landets grenser, er Al-Qaida en global terrororganisasjon. Men de samarbeidet på 1990-tallet da Al-Qaida og Osama bin Laden kunne søke trygt tilhold i Afghanistan. Dermed blir det vanskelig for Taliban å innrømme at bevegelsen har samarbeidet med en terrororganisasjon. Det ville også skape uro i Talibans rekker på en måte ledelsen ikke våger.

Ønsker ingen snarlig våpenhvile

På den amerikanske og afghanske temalisten står også en snarlig våpenhvile og direkte samtaler mellom Taliban og den afghanske regjeringen i Kabul.

Taliban ønsker derimot ingen snarlig våpenhvile. Tvert om fortsetter angrepene etter at bevegelsen fredag publiserte sin årlige erklæring om en nye våroffensiv.

I Washington og Kabul hadde man i alle fall håpet på en nedtrapping av kamphandlingene. Men ifølge Taliban kan en våpenhvile først komme når forhandlingene har gitt resultater. Bevegelsen er på offensiven og vil ikke svekke presset på USA og regjeringsstyrkene.

En våpenhvile nå kan også gjøre det vanskelig å mobilisere kampvilje igjen dersom forhandlingene ikke fører frem. Og den kan gjøre det vanskeligere å holde bevegelsen samlet.

En representant for afghanske sikkerhetsstyrker inspiserer åstedet nær Bagram flybase der fire amerikanere ble drept av en veibombe 9. april i år. Tabliban påtok seg ansvaret for angrepet. Foto: Rahmat Gul / TT NYHETSBYRÅN / NTB scanpix

Har avvist direkte forhandlinger

Den afghanske regjeringen ønsker direkte forhandlinger med Taliban. Det har Taliban avvist i en årrekke. Slike direkte forhandlinger vil bli fremstilt som at Taliban anerkjenner president Ashraf Ghanis regjering som landets legitime regjering. Det vil stride mot Talibans oppfatning, nemlig at regjeringen i Kabul er en marionettregjering innsatt av okkupanten USA.

Samtidig råder det i Taliban en dyp mistillit til president Ghani. Presidentvalg er nå fastsatt til 28. september – etter flere utsettelser. Taliban vil ikke foreta seg noe som kan gi Ghani en mulighet til å fremstille seg som «fredspresidenten» og bruke dette i en valgkamp.

Surt forhold til Washington

Kabul-regjeringen har også et surt forhold til Washington. Ghani føler seg ydmyket og anklager, med en viss rett, den amerikanske forhandleren, Zalmay Khalilzad, for ikke å holde ham orientert om forhandlingene med Taliban.

Krangelen nådde et klimaks da Ghanis sikkerhetsrådgiver beskyldte den afghansk-fødte Khalilzad for selv å ønske presidentjobben. Reaksjoner fra Washington var usedvanlig sterke. Men anklagene har en forhistorie. Ved tidligere valg har det stadig versert rykter om Khalilzads ambisjoner – og han har gjort påfallende lite for å benekte dem.

Opposisjonen i dialog med Taliban

Det blir ikke bedre for Ghani at en stor gruppe afghanske opposisjonsledere har innledet sin egen dialog med Taliban. I februar møttes de i Moskva – med tidligere president Karzai i spissen. Snart skal de møtes i Doha.

Nå vil Ghani, trolig etter amerikansk press, ha sine egne representanter inn i gruppen og komme frem til felles posisjoner. Det blir slett ikke lett. Taliban vil nok godta at Ghanis folk deltar – men ikke som regjeringens representanter. De kan representere seg selv – men ikke mer. Og felles posisjoner har politikerne i Kabul aldri hatt om denne prosessen.

Talibans ønsker

Fortsatt er fredsprosessen i en tidlig fase. Vanskelige stridsspørsmål er til nå ikke berørt: Taliban ønsker en mer «islamsk-inspirert» grunnlov. Bevegelsen ønsker seg inn i sikkerhetsministeriene og i hæren. Begge deler skaper engstelse. Hva betyr det for samfunnsform og rettsapparat – og ikke minst for de rettighetene grunnloven inneholder?

Samtidig ønsker Talibans forhandlere at det internasjonale samfunnet ikke må forlate landet når utenlandske styrker trekkes ut.

Det vil være behov for sivil og økonomisk bistand i lang tid når landet endelig kan bygges opp. Afghanistan skal ikke isoleres som på 1990-tallet, men integreres i en moderne verden, mener de. Her står spørsmålene og dilemmaene i kø.

USA har hastverk med å få til en løsning. Ghani vil ha en avtale før presidentvalget. Taliban ser ut til å ha tid. Det er ikke et ideelt utgangspunkt.

Det er bevegelse i retning av en fredelig løsning. Men prosessen er skjør. Og alle gjør klokt i å forberede seg på at forhandlingene kan kreve mer tid enn man hadde forestilt seg.

  • Les også:

Les også

  1. Fred med Taliban? Afghanere frykter at moralpoliti med pisk igjen skal vokte hovedstaden.

  2. Aftenposten mener: God start på samtaler om Afghanistan

  3. Kan det bli krig i Sør-Asia? | Torkel Brekke

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Afghansk politikk
  2. Taliban
  3. Al-Qaida
  4. USA
  5. Fredsforhandlinger
  6. Afghanistan
  7. Ashraf Ghani