Debatt

Muslimske kvinner må kreve sin plass | Rania Jalal Al-Nahi

  • Rania Jalal Al-Nahi
    Rania Jalal Al-Nahi
    Samfunnsdebattant og teologistudent

Kvinner blir ofte stengt ute fra bønnerom, religiøse seremonier og moskestyrer. Det ønsker Ates (bildet) å adressere. Hun står ikke alene om det. Det er mange muslimske feminister og ledere som de siste ti årene har utfordret den sosiale konstruksjonen om at menn skal sitte med definisjonen og makten, skriver Rania Jalal Al-Nahi i et svar til Mohammad Usman Rana. Foto: Dan P. Neegaard

Står første kvinnelige muslimske leder i Norge for tur?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kvinner og islam er kanskje et av de mest omdiskuterte temaene i moderne tid. Hver gang en muslimsk kvinne kaster seg inn i likestillingskampen med et annerledes utgangspunkt, blir det diskreditert.

Det siste tilskuddet i en slik debatt kommer fra forfatter og lege Mohammad Usman Rana. Han sammenligner norgesaktuelle Seyran Ates med Ayaan Hirsi Ali, som har brutt med islam.

Jeg er ikke enig med sammenligningen og beskrivelsen av Ates som Rana serverer oss.

Les også

Muslimske Seyran Ateş kjemper for seksuell frigjøring: – Da jeg vokste opp, var burkini eller hijab for skolejenter utenkelig

Moské for alle

I likhet med Rana har jeg også møtt Seyran Ates, for noen måneder tilbake, da hun var på besøk i Norge i regi av Fritt Ord. Omgitt av sikkerhetsvakter fra både PST og tysk etterretning skulle man tro det var en sittende amerikansk president og ikke en kvinnelig imam fra en lokal moské i Tyskland som var på besøk. Vi fikk allikevel mulighet til å ha en god og lang samtale.

Jeg er enig med Rana i at Ates ikke svarte fra et teologisk perspektiv på mine spørsmål, men slik jeg oppfattet henne, så var det heller ikke intensjonen hennes. Hun ønsker ikke å være en muslimsk lærd. Hun ønsker å være en imam og en bestyrer for en moské som er åpen for alle – noe mange savner.

Hvorfor skal det være så galt for deg, Rana?

Ates er en menneskerettighetsaktivist med fokus på kvinner i islam. Hun mener at islam som religion ikke er seksualiserende, men at menns tolkning og menns utøvelse av religionen bidrar til at kvinner blir redusert til stakkarslige sexobjekter som må beskyttes og passes på.

Hun peker på at kulturen og tolkningen av religion er gjennomsyret av kvinneforakt og nærmest oppfordrer til undertrykkelse av kvinner.

Les også

Jeg har bare en liten stemme, men jeg støtter deg, Rania Jalal al-Nahi | Camilla Haakonsen

Hun er et forbilde

Rana tar opp at Ates ikke har så mye troverdighet i moskemiljøer i hjemlandet Tyskland. Kanskje det er fordi vi i Norge har en mer åpen samfunnsdebatt med ulike meninger. Men det skyldes først fremst at hun er kvinne, og at hun rokker ved det godt befestede patriarkatet i det muslimske miljøet i Tyskland.

Det kan hende Ates ikke besitter så mye kunnskap som oss som har studert teologi. Men hun er kunnskapsrik og et forbilde på mye annet. Hun har i en årrekke gjennom sitt advokatyrke kjempet for kvinners rettigheter mot ukultur og konservative krefter. Det kostet henne nesten livet.

Med en åpen og liberal moské ønsker Ates å utfordre gamle patriarkalske og kulturelle regler som hun mener ikke har noe med islam å gjøre. Kvinner trenger å ta tilbake posisjonene sine. Kvinner blir ofte stengt ute fra bønnerom, religiøse seremonier og moskestyrer. Det ønsker Ates å adressere.

Står Norge for tur?

Hun står ikke alene om det. Det er mange muslimske feminister og ledere som de siste ti årene har utfordret den sosiale konstruksjonen om at menn skal sitte med definisjonen og makten.

Jeg nevner den amerikanske professoren Amina Wadud, britiske Ziba Mir-Hosseini, franske Kahima Kahloul, danske Sherin Khankan, som har åpnet Mariam-moskeen. Står første kvinnelige muslimske leder i Norge for tur? Hvem er du til å snakke for kvinner, Rana?


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Islam
  2. Norge
  3. Religion

Flere artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Seyran Ates er en sekstiåtter i islamsk kamuflasje

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Barneekteskap, æresdrap og kvinners rettigheter. Den feministiske likestillingskampen i islam skjer nå.

  3. KULTUR
    Publisert:

    Muslimske Seyran Ateş kjemper for seksuell frigjøring: – Da jeg vokste opp, var burkini eller hijab for skolejenter utenkelig

  4. KULTUR
    Publisert:

    Kvinnelig imam som har vært truet på livet får UiOs menneskerettighetspris

  5. DEBATT
    Publisert:

    Islamiseringen styrkes hvert år

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Antimuslimsk terrorisme har ikke oppstått i et vakuum