Debatt

Norge glemmer et viktig klimabidrag: FISK | Erik Skontorp Hognes

  • Erik Skontorp Hognes, forsker ved SINTEF Fiskeri og havbruk

Gorm Kallestad/NTB Scanpix

Det er på høy tid at også maten kommer på bordet i klimapolitikken. Da kan vi virkelig gjøre en forskjell.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den norske klimapolitikken må få et bredere fokus. Eksport av norsk fiskeri- og havbruksteknologi til resten av verden kan bli et viktig bidrag for å redusere global oppvarming og løse andre store miljøutfordringer.

Klima handler om mer enn transport og energi

Nok en gang raser klimadebatten etter at statsbudsjettet ble lagt frem. Og nok en gang handler diskusjonen om transport og energi. Norge har investert mye for å utvikle renere energi- og transportløsninger.

Men glemmer vi viktige tiltak for å redusere global oppvarming? Satser vi der vi har fortrinn og der vi har mest å bidra med?

Fisk er like klimavennlig som grønnsaker

Mer enn 30–35 prosent av de globale klimautslippene kommer i dag fra matproduksjon, blant annet fra avskoging.

Om noen få tiår er vi 9 milliarder mennesker på planeten. Dersom vi da skal nå togradersmålet, må vi lage mer mat med mindre klimagassutslipp enn det vi gjør i dag.

Vi må også få mer næring ut av maten vi produserer. 1 av 7 mennesker på kloden mangler tilgang på mat eller er kronisk feilernært. Sjømat inneholder mye av de næringsstoffene disse menneskene mangler.

Sjømat er en av de mest klimavennlige måtene vi kan produsere animalsk protein på. Fisk, som sild og makrell, kan faktisk ha like lave klimaspor som mange grønnsaker.

...og ressureseffektiv

Oppdrettsfisk har et lavt klimaspor fordi den effektivt omsetter fôr til kjøtt, blant annet fordi fisken ikke trenger å motarbeide tyngdekraften. I tillegg er den vekselvarm, og trenger derfor ikke å bruke energi på å varme seg opp eller å avkjøle seg.

Slik er oppdrettsfisk en svært ressurseffektiv måte å lage mat på. Rødt kjøtt kan ha opptil syv ganger så høye klimaspor som en norsk oppdrettslaks. Fisk bruker også mindre ressurser som ferskvann og dyrkbart landareal.

FN anbefaler havbruk

Tenk på dette:

  • klimautslipp,
  • ferskvann,
  • landbruksareal
  • ernæring

Fire av verdens største utfordringer som alle skaper store konflikter.

Sjømat kan spille en sentral rolle når det gjelder å håndtere disse problemene. FNs organisasjon for ernæring og landbruk anerkjenner at nettopp bærekraftig havbruk er sentralt for å sikre mat til alle i årene som kommer.

Avansert akvakultur kan også være med på å hindre at mennesker må flykte fordi deres næringsgrunnlag er borte.

Norge er en supermakt innen sjømat.

I 2015 solgte vi sjømat til utlandet for over 74 milliarder kroner. Men vårt virkelig store bidrag til verden kan være eksport av kompetanse og teknologi til fiskeri og oppdrett i andre verdensdeler.

Dette strekker seg fra konkrete teknologier til kunnskap om hvordan fiske og oppdrett reguleres.

Gode eksempler er utviklingen av nye fôrressurser fra skog, tang og tare og slam. Slik kutter vi konkurransen mellom mennesker og dyr om fôrråvarene.

En annen viktig utvikling er å ta vare på alle næringsstoffene vi produserer. Per i dag er det enorme ressurser som går tapt, men norsk forskning kan sikre en langt høyere totalutnyttelse. Verden har ikke råd til at vi i dag kaster enorme mengder med mat.

Avgjørende for klimakampen

Den norske havbruksnæringen er langt fra perfekt og har betydelige miljøutfordringer. Men løsninger på problemene er viktig langt utover Norges grenser – det er de som skal gi andre verdensdeler kunnskap til å mate en økende befolkning uten uholdbar miljøpåvirkning.

Eksport av sjømatkompetanse og -teknologi er altså ikke bare et alternativt ben å stå på for Norge etter oljen. Mer sjømat på verdens middagsbord er avgjørende for å nå togradersmålet og for å dempe globale konflikter om tilgang på ressurser.

Politikerne må tenke stort

Norske myndigheter bør derfor aktivt legge til rette for at også andre land kan produsere mer fisk i havet. Oppdrettsnæringens miljøutfordringer må løses i fellesskap, slik vi har gjort i olje- og offshoreindustrien.

Politikerne har satset stort på CO₂-fangst og lagring. Prosjekter av samme skala bør settes i gang for havbruk. Norske myndigheter bør ha en ambisjon om at eksport av teknologi og kunnskap skal være minst like mye verdt som sjømaten vi eksporterer.

Politikerne må slutte å se seg blinde på bensinavgifter og energi når vi diskuterer klimaspørsmålene. Det er på høy tid at også maten kommer på bordet i klimapolitikken. Da kan vi virkelig gjøre en forskjell.

Mer å lese om vår viktige, matnyttige - og omdiskuterte - næring:

  1. Les også

    Norsk oppdrettslaks setter nye rekorder i utlandet

  2. Les også

    Oppdrett av steinbit: Flytt deg torsk, her kommer denne gjengen

  3. Les også

    Sandberg krever oppdretts-opprydding

  4. Les også

    Verktøykassen for å løse utfordringene i oppdrettsnæringen er i ferd med å gå tom

  5. Les også

    Nå monteres verdens største lukkede oppdrettsmerd

  • I 30 år har Aftenpostens lesere lært om klima og miljø av Ole Mathismoen (54). For å kunne fortsette sitt arbeid fikk han nettopp Bergesen-prisen på hele to millioner kroner ! Her i Aftenposten har han blant annet sin egen klode:

Les mer om

  1. Kloden vår - Debatt
  2. Næringsmiddelindustrien
  3. Fiskeri
  4. Klimapolitikk

Kloden vår - Debatt

  1. DEBATT

    Globalt opprop: Politiske ledere har sviktet. Nå må de reagere!

  2. DEBATT

    Hvorfor er overforbruk borte fra ZEROs vokabular?

  3. KRONIKK

    Forklaringen på at Zero er blitt næringslivets favorittmiljøorganisasjon

  4. DEBATT

    Jurist: Ny, norsk klimalov gir lite ambisiøs klimapolitikk

  5. DEBATT

    Regnskogene og norske gaver

  6. DEBATT

    Meninger: Det var vel å ta hardt i da jeg beskyldte retten for ikke å skjønne hva klimaendringer er