Kort sagt, tirsdag 6. september

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Personlighetstester. Strømpriser. Brannsikring. Dette er dagens kortinnlegg!

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Mitt siste ord om personlighetstester og jobbseleksjon

Personlighetstester er effektive verktøy til seleksjon, holder Øyvind Lund Martinsen på nytt fast på i Aftenposten 3. september. BI-professoren hevder at han forholder seg til eksisterende forskning på feltet, men han plukker kirsebær.

Martinsen viser til professor Robert P. Tett som har «over 17.000 siteringer i Google Scholar – noe som innebærer solid innflytelse». Men Tetts opponent i den vitenskapelige debatten, professor Frederic P. Morgeson, har over 35.000 siteringer i Google Scholar, noe som innebærer en dobbelt så stor innflytelse.

En diskusjon om størrelser blir barnslig. Mitt siste ord i denne debatten:

Vi skal ikke tilbake til en tid da menneskene ble selektert – eller bortselektert – for hvem de var. Hugenott, katolikk, jøde, arier, kvinne eller mann, idiot eller geni, om de kommer fra Najaf eller Qom. Nei, vi skal selektere mennesker for hva de gjør.

Jobbadferd, skoleprestasjoner, citizenship (dugnadsånd), moral og integritet skal være avgjørende – ikke gener, IQ eller personlighetstest.

Paul Moxnes, psykologspesialist og professor i organisasjonspsykologi


Virkelighetsfjernt om strømregning

Aftenposten og E24 skrev lørdag at «strømregningen økte 200 kroner i sommer». Hvordan man er kommet frem til dette, er et mysterium. Det er i alle fall helt fjernt fra min virkelighet.

Legger jeg sammen juni, juli og august, får jeg en gjennomsnitt økning på 893 kroner pr. måned med strømstøtte. Og det med et klart mindre forbruk. Så hvordan noen skal lure meg til å tro at denne sommerens strømforbruk kun har økt med 200 kroner, gjør meg rett og slett forbannet!

Tove Finstad, Sande i Vestfold


Når ble butikk viktigere enn brannsikring?

Oslo brann- og redningstjeneste (OBRE) har valgt å prise sine tjenester kommersielt. Og de priser dem høyt. Normal kommunal prising er ellers at vi som innbyggere betaler for den reelle kostnaden, uten noe påslag.

Men slik tenker man ikke i OBRE. For skal et borettslag koble seg opp til direktevarsling på 110-nummeret til OBRE – altså at brannvesenet rykker ut umiddelbart etter at alarmen går – koster det flesk. Konkret betaler man et gebyr i flere titusenkronersklassen det første året og deretter nesten like mye hvert år. Og det for en passiv datalinje.

I Oslo er det ca. 3000 1890-bygårder hvor det store flertallet mangler skikkelig brannsikring. Mange av disse har sikkert egne alarmer. Men som vi vet, er dette gårder som brenner lett når det først tar fyr, og hvor det kan ta tid før brannbilene kommer frem. Å være direkteoppkoblet er derfor en veldig god idé.

Selv bor jeg i en bygård fra 1897 i Hegdehaugsveien. Gården har tre oppganger og til sammen 20 leiligheter. Ved oppkobling til OBRE skal det betales et etableringsgebyr på 5430 kroner pluss 30.150 kroner i hovedalarm for tre oppganger. I tillegg kommer 16.800 kroner for de 20 leilighetene. Det blir altså 52.380 kroner det første året. Påfølgende år må vi betale 46.950 kroner i avgift til OBRE. Hvert år for en link til deres datamaskin.

Da jeg for snart to år siden henvendte meg til OBRE med forespørsel om avgiftsnivået, fikk jeg til svar fra etaten: «Bakgrunnen for at vi som offentlig etat tilbyr dette, er etter pålegg fra egen byråd hvor vi blir bedt om å utnytte det etablerte inntektsgrunnlaget fullt ut.»

Til dette bemerket byrådsavdelingen: «Noe av svaret tidligere sendt deg fra Brann- og redningsetaten medfører dermed ikke riktighet» fordi «det ikke foreligger politiske føringer knyttet til alarmtjenesten som Brann- og redningsetaten tilbyr». Nei, vel, men hva så? Bør man ikke redusere disse avgiftene kraftig og heller gjøre det mulig for flere å sikre sine eldre gårder, hvor det i dag bor mange mennesker med dårlige fluktveier?

Hvor lenge skal OBRE få fortsette med sin butikkdrift?

Kjetil Krane, styreleder, Sameiet St. Hallvard