Debatt

Klimapanelet ødelegger for klimaforskningen | Per Arne Bjørkum

  • Per Arne Bjørkum

Klima er et kaotisk og selvregulert (adaptivt) system der alt henger sammen med alt, skriver Per Arne Bjørkum. Jonathan Hayward

Klimateorien er lett å massere fordi den er ullen i språk og innhold. Den er så plastisk at den kan formes i den retning man vil, skriver Per Arne Bjørkum.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Klimaforskeren Bjørn Samset forsvarer i sitt debattinnlegg i Aftenposten 26. august bruken av det malplasserte statistiske språket i klimapanelets fagrapport fra 2013 ved å vise til at «det modellene er brukt til, er å skape grunnlaget for det statistiske språket». Det er ikke hele sannheten.

Per Arne Bjørkum Jan inge Haga

I et syv siders veiledende skriv (IPPC Guidance Note, 2010) står det nemlig at forfatterne skal komme med angivelse av sannsynlighet «ut fra statistiske observasjoner, modelleringsresultater, eller foreta en ekspertvurdering » (min utheving).Det er altså ikke modelleringene som alene danner grunnlaget for angivelse av sannsynlighet, slik Samset skriver. Vi har metoder for å behandle usikkerhet knyttet til observasjoner, men når det gjelder vurdering av modeller, skriver forfatterne av kapittel 12 i «The Physical Science Basis» fra 2013 at «det finnes ikke en robust metode for å estimere usikkerheten til fremtidige klimatiske endringer».

I Veiledningen blir alle forfatterne bedt om å komme med en «angivelse av nivået på vitenskapelig forståelse» og «å bruke en skala for graden av forståelse». Her står det altså svart på hvitt at forfatterne, dvs. ekspertene på hvert sitt fagområde, blir oppfordret til å sette tall på manglende innsikt, dvs. hvor nær man er sannheten.

Kronikk av Paul Joakim Sandøy:

Les også

«Det er på tide at bønder og kjøttspisere betaler for klimautslippene sine, slik alle andre gjør»

Det er ikke mulig. Veiledning angir da heller ingen vitenskapelig metode som forfatterne kan støtte seg på, men de blir oppfordret til «å skrive ned sin egen vurdering av graden av usikkerhet før de går inn i gruppediskusjoner»!

Kan ikke ha skjønt

Forfatterne av Veiledningen kan umulig ha skjønt hva de ga seg i kast med. Her begås det nemlig en metodefeil. Det er grunn til å tro at mange dyktige forskere føler ubehag ved at de blir tvunget til å følge Veiledningen.

En konsekvens av det statistiske språket er at mange vitenskapelige utsagn i fagrapportene kommer i form av helgarderinger av typen «det er like sannsynlig at noe skjer som at det ikke skjer ...»!

Det gjør at forskningen de legger frem blir nærmest immun mot normal vitenskapelig kollegakritikk. Det kan da umulig ha vært meningen.

Klimateorien er lett å massere fordi den er ullen i språk og innhold

For meg, som har en spesiell interesse for vitenskapshistorie og vitenskapsteori, og derfor er vant til å lese om hva som skjer på veien mot økt innsikt, var Veiledningen direkte rystende lesning.

Det statistiske språket ser imidlertid ikke ut til å ha blitt tatt i bruk av forskerne innen grunnleggende naturvitenskap, som klimapanelet bygger sitt arbeid på. Min kritikk rammer derfor ikke den delen av klimaforskningen.

Det faktum at Veiledningen ikke har vært gjennom en formell fagfellevurdering, og derfor en offisiell godkjenningsprosess, er også oppsiktsvekkende ettersom klimaforskerne i den offentlige debatten har satt som ufravikelig krav at det man legger frem i vitenskapens navn må ha vært gjennom en formell fagfellevurdering.

Les også

Anders Solli Sal i klimadebatten: Bjørkums vitenskapssyn er på villspor

Ironisk nok, så er det trolig dette malplasserte statistiske språket, som klimapanelets forfatter har tatt i bruk som gjør det lett å skrive «de politisk masserte rapportene», slik Samset omtaler dem, og som han ønsker å ta (litt) avstand fra.

Klimateorien er lett å massere fordi den er ullen i språk og innhold, dvs. den er så plastisk at den kan formes i den retning man vil. Det er trolig en medvirkende årsak til at det er så vanskelig, på globalt nivå, å bli politisk enige om tiltak som monner.

Samset svarer klart på mitt spørsmål om at et eventuelt fall i temperaturen i årene som kommer kunne være en observasjon som var i strid med klimateorien.

Svaret har imidlertid liten vitenskapelig verdi fordi han forutsetter at temperaturfallet må vedvare i mange tiår før man kan si at klimaforskerne har tatt feil. Med det skyver Samset den vitenskapelige dommen foran seg.

Må da være noe som er problematisk

Derfor spør jeg på en ny måte: Kan Samset, eller noen av hans medforfattere i FNs klimapanel, peke ut eksisterende observasjoner som man har problemer med å forklare?

Det må da være noe som er problematisk, ettersom det fremdeles engasjerer mange tusen forskere? Eller er det virkelig slik, som Samset skriver, at «alt er sjekket» og funnet å være i skjønneste orden?

Modellene, som Samset viser til, blir blant klimaforskerne sett på som en form for eksperimenter («simulation experiments»), men det er viktig å være klar over at de fundamentalt sett er eksperimenter uten natur.

Vi har ikke en teori for klima i en vanlig betydning av ordet

Simuleringer kan derfor selvfølgelig ikke svare på våre spørsmål til Naturen. De kan av samme grunn heller ikke alene danne det vitenskapelige grunnlaget for det jeg etterspør.

Samset avslutter innlegget med å insistere på at «alle stegene i denne logikken er fremkommet gjennom den vitenskapelige metoden» og slår videre fast at «å hevde noe annet er, med respekt å melde, simpelthen kunnskapsløst».

Klimaforsker Rasmus Benestad spiller også på de samme strengene i sitt innlegg på Aftenpostens nettutgave 20. august når han slår fast at klimateorien «er nesten like etablert som kunnskapen om tyngdekraften». Klima er et kaotisk og selvregulert (adaptivt) system der alt henger sammen med alt.

FNs klimasjef ønsker seg en klimamotorvei for verdens land. Norge kan bidra med effektive kjøretøy i flere av filene.

Les også

Disse fire områdene er Norges forhandlingskort under klimatoppmøtet i Paris

Det er ikke en kule som triller nedover et skråplan. Utfordringene klimaforskningen står overfor er av en så kompleks karakter at den skråsikkerhet som Samset og Benestad gir uttrykk for ikke er mulig. Det er heller ikke støtte for den i klimapanelets fagrapporter.

Villedende sammenligning

Vi har ikke en teori for klima i en vanlig betydning av ordet. En sammenligning med tyngdeloven, slik Benestad gjør, er derfor direkte villedende. Samset villeder på samme måten når han skriver at «Jordens klimasystem (…) følger de samme grunnleggende naturlovene som resten av naturen».

Det er ikke så enkelt, og derfor er det feil.

Samset oppfatter kritikken jeg kom med som en «arrogant avvisning av et helt fagfelt». Jeg har selvfølgelig ikke avvist et helt fagfelt, men i en kronikk kommet med en avgrenset kritikk av klimapanelets fagrapport, noe alle forskere er berettiget til å komme med.

Man trenger ikke å være aktiv klimaforsker for å se de metodiske problemene jeg tok opp i kronikken, og utdypet i dette innlegget.

Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger påFacebookogTwitter

  1. Les også

    Den store valgsatsningen | Ola Magnussen Rydje

  2. Les også

    En klimaforsker svarer Per Arne Bjørkum: Den vitenskapelige klimateorien

  3. Les også

    Kan jeg påvirke den store innkjøpsbølgen?

Les mer om

  1. Debatt
  2. Klimaendringer
  3. Klima

Relevante artikler

  1. NORGE

    Klimaeffekten av vindmøller og kortreist mat kommer først om flere tiår

  2. DEBATT

    Yr og NRK feilinformerer ikke | Jensen og Rommetveit

  3. DEBATT

    Forskningen har en god forståelse av hvordan klimaet virker | Pål Prestrud

  4. DEBATT

    At klimaendringene er menneskeskapt er nå omtrent like sikkert som at jorda er rund og at er i slekt med apene

  5. DEBATT

    Kort sagt fredag 27. januar:

  6. VITEN

    Akkurat nå regner det på et mye mindre areal av kloden enn for 20 år siden. Det er dramatisk.