Debatt

Kort sagt, mandag 13. februar

  • Redaksjonen

Telefonsalg, fastleger og forskning. Her er dagens korte debattinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kundepleie eller kundeplage?

I Aftenposten 6. februar henvender sjefredaktørene i Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen seg til Stortinget og oss abonnenter og ber om at det blir gjort et vesentlig unntak i forslag til innstramming i markedsføringsloven. Hvis ikke vil det bli forbudt å ringe egne kunder som har registrert seg i reservasjonsregisteret. «Vi opplever ikke at dette er noe kundene våre misliker, vi får svært få klager, og vi passer også på at vi ikke ringer for ofte» (sic!).

Jeg har vært abonnent i snart 50 år og abonnerer også på magasinet Historie. Men jeg er lei av telefoniske henvendelser om kjøp av flere produkter fra forskjellige hold. Nylig ble jeg oppringt av Aftenposten, som gjerne ville «gi meg en påskjønnelse» som mangeårig abonnent; et tilbud om å abonnere på Innsikt, også. Tilsvarende tilbud kom fra Hjemmet om kjøp av abonnement på ukebladet Vi Menn. Jeg var dum og ble Arkvenn en gang, hvoretter jeg fikk e-poster daglig og måtte melde meg av en aggressiv markedsføringstjeneste. Det er våre penger alle vil ha!

Argumentene for å innføre et unntak fra det foreslåtte lovforbudet oppleves hul, det er som redaktørene gråter for sin syke mor. Aftenpostens seks magasiner vil angivelig bli så hardt rammet av et forbud mot oppfølging av egne kunder at nedleggelse er en nærliggende konsekvens.

Aftenposten bruker mye plass i avisen på annonsekampanjer for disse magasinene. Kanskje redaksjonen ikke har tatt inn over seg at det er et metningspunkt et sted for hva vi har ønske om å bruke tiden på. Slik kundepleie er plagsom, selv om vi ikke skriver klagebrev.

Ole Christian Høie


Fastlegens perverse incentiver?

Kristian Østby har kun vært fastlegevikar og har begrenset erfaring som fastlege. I en kronikk i Aftenposten 31. januar simplifiserer han alvorlige og kompliserte problemstillinger i samfunnet som høyt sykefravær, overforbruk av antibiotika og avhengighetsmedisiner, nærmest som om de er skapt av pengegriske fastleger. Det er en meget unyansert virkelighetsforståelse.

Sykefravær er i høyeste grad en samfunnspolitisk problemstilling. Overforbruk av antibiotika skyldes først og fremst tidligere holdninger og manglende kompetanse og trygghet hos uerfarne leger. Høyt forbruk av avhengighetsskapende medisiner er mer komplisert enn at det skyldes ukritisk foreskriving fra fastleger som ønsker raske penger.

En vanlig dag for en fastlege med egen liste er mye mer krevende enn det Østby insinuerer. Det er i gjennomsnitt 20-25 pasienter med mangfoldige problemstillinger. De fleste konsultasjoner krever ca. 15-20 minutter, men ganske mange konsultasjoner krever langt mer enn dette. Det er derfor mange opplever forsinkelser hos sin fastlege.

Samme pasient kan være både lønnsom og ulønnsom i forskjellige perioder. Befolkningen trenger sin fastlege både når det gjelde banale sykdommer og mer alvorlige sykdomstilstander, både av fysisk og psykisk karakter i et langvarig livsforløp.

En god søknad om uføretrygd krever i gjennomsnitt 30–45 minutters innsats. 740 kroner pr. søknad er ingen lukrativ virksomhet når fastlegen er selvstendig næringsdrivende med arbeidsgiveransvar og driftsansvar av et legesenter.

Fuk-Tai Poon Sundvor, fastlege


Den frie forskningen er fortsatt fri

Erik Stänicke og Arne Johan Vetlesen tar opp et viktig tema når de 7. februar uttrykker bekymring for at forskningsmidler tildeles etter for snevre kriterier. De argumenter for at dette fører til at det til enhver tid kun forskes på det som er økonomisk og politisk akseptert.
I Aftenposten i april 2016 er jeg er opptatt av åpenhet rundt kriteriene for finansiering av forskning og utfordringer knyttet til disse. Akademisk frihet og uavhengighet skal gå foran alt. Slik kan universitetene beholde sin maktkritiske rolle, og slik kan forskningen nyte legitimitet i befolkningen.

Jeg er ikke enig i alle punktene i kritikken fra Stänicke og Vetlesen. Forskningsrådets FriPro-midler er frie forskningsmidler som tildeles etter kvalitet. Dette gjelder også tildelingene fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) – her når den frie, nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen frem.

Der det gis tematiske føringer på finansieringen er det viktig at forskernes stemme blir hørt. Dette gjelder i Forskningsrådet og i Brussel. For å få en sterkere stemme i Brussel har Universitetet i Oslo – sammen med andre forskningsintensive, europeiske universiteter – dannet The Guild of Research Intensive Universities.
Dersom fri, nysgjerrighetsdrevet forskning forsvinner fra universitetene, forsvinner også grunnlaget for vår eksistens. Grunnlaget for «anvendt» forskning forsvinner også sammen med grunnlaget for innovasjoner. Grunnforskning er vår bærebjelke. Årvåkenheten som Stänicke og Vetlesen uttrykker i sin kronikk, er viktig for vår uavhengighet.

Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Markedsføring
  2. Forskningsmidler

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Det er en myte at norske forskere kaster bort mye tid på å konkurrere om forskningsmidler | Sveinung Skule | Espen Solberg

  2. DEBATT

    Nytte og kvalitet i forskning | Lars Holden

  3. DEBATT

    Det er ikke nok å redusere bruken av antibiotika - vi trenger nye. Og noen må betale

  4. DEBATT

    Tilby eldre forskere sluttpakke og slipp de unge til | Nils Chr. Stenseth

  5. DEBATT

    Kort sagt, 10. april

  6. DEBATT

    De beste forskningsmiljøene må få mer langsiktig støtte