Opptakssystemet skal være så rettferdig som mulig

Jeg forstår at årets opptak kan oppleves urettferdig for noen. Heldigvis har rekordmange søkere fått tilbud om studieplass i år, skriver høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Det er en dårlig idé å fjerne eksamenskarakteren.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hvert eneste år konkurrerer de tre siste avgangskullene fra videregående om halvparten av studieplassene ved universiteter og høyskoler i det som heter kvoten for førstegangsvitnemål. Den andre halvparten konkurrerer alle om i det som heter ordinær kvote.

Flere, blant annet Nifu-forsker Elisabeth Hovdhaugen i et debattinnlegg, har tatt til orde for å fjerne eksamenskarakteren fra vitnemålet til 2019-kullet fordi de to siste kullene har fått avlyst eksamen. Det mener jeg er en dårlig idé.

Uheldige konsekvenser

Å fjerne eksamenskarakteren for 2019-kullet ville fått flere uheldige konsekvenser også for dem det var ment å hjelpe. Det viser en grundig utredning fra i vår som ble gjennomført av Unit, som forvalter Samordna opptak.

Det stemmer altså ikke, som Hovdhaugen skriver, at vi hadde en passiv holdning til problemstillingen. Vi forsøkte virkelig å finne en løsning for opptaket som ikke ville slå uheldig ut for noen. Men det var ikke mulig. Vi sa oss derfor enig med våre egne eksperter, Unit, om at det totalt sett var best å gjennomføre årets opptak som vanlig.

Dersom vi hadde fjernet eksamenskarakterene for alle som gikk ut av videregående i 2019, ville det vært urettferdig for alle de elevene som jobbet hardt og godt for karakteren sin.

Ekstra hardt ville dette gått utover elever som har karakteren 1 i standpunkt. De trenger eksamenskarakter for å oppnå studiekompetanse. Hadde vi fjernet eksamen for disse elevene, ville de hverken fått studiekompetanse eller muligheten til å begynne å studere i år.

Fremtidens opptakssystem

Jeg forstår at årets opptak kan oppleves urettferdig for noen. Heldigvis har rekordmange søkere fått tilbud om studieplass i år, og over 60.000 kommende studenter har fått tilbud om førstevalget sitt.

Tallene fra årets opptak viser at fordelingen mellom de ulike kullene som inngår i førstegangskvoten, er relativt lik slik den pleier å være. Kullene som har fått avlyst sine eksamener, har med andre ord ikke tatt opp spesielt mange flere studieplasser.

Hvordan opptaket til høyere utdanning skal gjennomføres, er et stort og viktig spørsmål. Som Hovdhaugen selv peker på, er det avgjørende at opptakssystemet nyter høy tillit.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på opptakssystemet i sin helhet. Resultatet av dette arbeidet må selvsagt bli et opptakssystem som er både tillitvekkende og forståelig. Det må oppleves rettferdig av søkerne også i fremtiden.