Denne uken ga vi i Leger Uten Grenser ut en rapport med medisinske data og pasienters vitnemål som tydelig viser hvordan europeisk politikk har ført til økt lidelse både fysisk og psykisk for mennesker på flukt. I kjølvannet av dette er jeg blitt kalt naiv. La meg derfor gjenta og klargjøre våre poeng.
Det kan virke fra mediebildet som om Europa og Norge er i en bunnløs og uforutsigbar krise. Det er ikke uventet at det flykter flere mennesker hit fra den brutale borgerkrigen i Syria og de elendige forholdene de lever under i nabolandene. Det kom mange og de kom fort, men en akutt krise er også fullt mulig å håndtere så lenge det reageres raskt.
Middelhavet ble massegrav
I stedet for å forberede seg på å ta imot en økt flyktningstrøm, har EU og europeiske regjeringer fokusert på avskrekkingstiltak. I stedet for et samarbeid mellom noen av verdens rikeste land om å sette i stand mottak, redning og kjapp asylbehandling, har europeiske stater gjort vondt verre, gjennom voldsbruk ved hav— og landegrenser, tåregass, grusomme mottaksforhold og å unnlate å tilrettelegge for et alternativ til en livsfarlig sjøreise. Resultatet ble en kaotisk og katastrofal respons på humanitære behov til sårbare menn, kvinner og barn.
Ingen piggtråd vil hindre dem i å redde sine liv
I begynnelsen av 2015 ble Middelhavet en massegrav. Det kunne vi ikke bare stå og se på. Aldri før har så mange hjelpearbeidere jobbet for Leger Uten Grenser i Europa, og aldri før har vi mobilisert skip for å redde liv til havs. Det burde ikke være vår jobb.
Skap trygge reiseveier til Europa
Definisjonen på galskap skal ifølge Einstein være å fortsette å gjøre det samme mens man forventer at utfallet skal endre seg. På tross av at avskrekkingspolitikken åpenbart har feilet, fortsetter europeiske land – inkludert Norge – med mer av det samme.
Norge kunne og burde ha vært en motstemme i Europeisk politikk.
Det er naivt å tro at folk vil slutte å risikere livet så lenge det de flykter fra er krig, tortur, slaveri og undertrykkelse. Jeg hørte den samme historien tusenvis av ganger i sommer på vår redningsbåt. Ingen piggtråd vil hindre dem i å redde sine liv.
Vi ber ikke om fri innvandring og åpne grenser. Vi krever at folk ikke skal måtte risikere livet for å søke om asyl. Vi krever at folk ikke skal måtte risikere livet for å søke om asyl.
Vi sier at ved ankomst har folk ikke blitt møtt med minimum av verdighet, minimum av helsehjelp, minimum av mottaksapparat fordi Europa har fokusert for mye på å beskytte seg selv istedenfor å beskytte disse menneskene.
Norske valg har menneskelig pris
Norge kan ikke fraskrive seg ansvar selv om vi ikke har yttergrense mot de største flyktningrutene. Norge må erkjenne at også våre valg har en menneskelig pris.
Norge kunne og burde ha vært en motstemme i Europeisk politikk. I stedet fokuserer også norske myndigheter hovedsakelig på hvordan de skal hindre at flyktninger ankommer, til tross for at de færreste av de over én million menneskene som har flyktet til Europa kommer hit til oss.
I går druknet nok en baby utenfor Lesbos. Denne krisen er langt fra over. Hjelpen er fullstendig utilstrekkelig i Italia, i Hellas og på Balkan. Vi må både få på plass akutte humanitære løsninger og langsiktige, diplomatiske og politiske løsninger. I år er det ingen unnskyldning til ikke å være forberedt.
Twitter: @lindishurum
Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
Her er flere saker som belyser flyktningesituasjonen i Europa:
Sjekk gjerne også ut podkasten Debattert, som er et samarbeid mellom debattredaksjonene i Bergens Tidende og Aftenposten. Denne uken snakker vi om diskusjonen om Sykt perfekt, skoleball og kroppspress, Storskog og Snåsamannen. Du kan høre sendingen her eller via iTunes, der du kan abonnere på Debattert. I iTunes kan du også vurdere og gi tilbakemeldinger på podcasten.