Debatt

Hvorfor skal alle etterligne menn?

  • Forf>leder I Civita
  • <forf>kristin Clemet <

LIKELØNN. Märtha Louise hadde rett. Det er lik lønn for likt arbeid i Norge. Grunnen til at kvinner og menn ikke tjener det samme, er ikke at kvinner blir diskriminert.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

LØNNEN ER FORSKJELLIG, fordi arbeidet er forskjellig. Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i verden. I de typiske "kvinneyrkene" tjener de i gjennomsnitt 85 prosent av det de tjener i "mannsyrkene"Noen utdanninger og yrker er altså sterkt kvinnedominert, mens andre er sterkt dominert av menn. Underlig nok har Likelønnskommisjonen fremmet forslag som vil kunne bidra til å sementere denne kjønnsdelingen.De ansatte i "kvinneyrkene" skal ikke lenger behøve å forhandle smartere, utdanne seg mer eller (true med å) bytte jobb for å få økt lønn. De kan simpelthen avvente en offentlig kommisjon og en statlig intervensjon for å oppheve dynamikken i arbeidslivet. I dag ser vi hvordan tidligere mannsdominerte yrker, som for eksempel legeyrket, invaderes av kvinner. Likestillingskommisjonens forslag vil kunne svekke denne mobiliteten i utdannings— og arbeidsmarkedet og virke mot sin hensikt. Det er antagelig én viktig årsak til at forslaget ikke vil bli gjennomført.

Bruker tid på barn.

Men hvorfor er det slik at man i "kvinneyrkene" tjener dårligere enn i "mannsyrkene"? En vanlig forklaring er at kvinner taper fordi de bruker tid på å få barn. Som Aftenposten uttrykte det i sin leder 22. februar: Kvinner "får en forsinket regning for å ha påtatt seg mesteparten av omsorgsansvaret for barna". Med denne lille setningen uttrykker Aftenposten det som åpenbart er tidens ånd: Det mest ettertraktelsesverdige livet man kan leve, er det typiske mannlige livet. Det livet, du vet, med mye jobb, karrière, styreverv (helst i ASA'er), høy lønn og minst mulig bry med barna. Å være sammen med sine barn (eller å "påta seg ansvaret for barna" som Aftenposten uttrykker det) fører nemlig til at man får en "regning" senere i livet.

Gevinst senere i livet.

Men hva med å se det helt motsatt? Kanskje er det slik at de kvinnene som "bare" tjener 85 prosent av det mennene tjener fordi de har brukt tid på sine barn, får en gevinst senere i livet? Og kanskje får deres menn, som tjente litt mer, en regning som ikke engang kan måles i kroner og øre? Aftenposten mener at kvinner "mister" noe "i løpet av småbarnsperioden". Jeg tror det er helt motsatt. Jeg tror de vinner mye. Jeg tror i det hele tatt aldri jeg har truffet noen som synes de var for mye sammen med sine barn da de var små. Ofte er det tvert om: Den som har gitt hele livet sitt til karrie'ren, har en tendens til å angre.Jeg tror mange kvinner gjør kloke personlige valg, og at de lever like ettertraktelsesverdige liv som menn: Det livet, du vet, med litt mindre jobb, litt færre styreverv, litt mindre lønn, men mye mer kontakt med barna.

Mannen som gullstandard.

Likestilling er selvsagt. Men mål og midler må diskuteres. Jeg synes ikke det tradisjonelle mannlige livsløpet skal være "gullstandarden" i likestillingspolitikken. Jeg synes heller ikke at staten skal bry seg for mye. Staten bør ikke tvinge oss, og den bør slett ikke fremheve én levemåte som mer attraktiv enn den andre. Staten skal gi oss frihet til å velge. Og den skal ikke oppheve alle konsekvenser av de valg vi gjør. Vi må tåle å bære våre egne liv.

Kristin Clemet, leder i Civita.

Les mer om

  1. Debatt