Kort sagt, søndag 9. juli

Varslingsreglene, demente, infertile foreldre og Kvikkas. Dette er dagens kortinnlegg.

Varslingsreglene misbrukes sjelden

Advokatene Kokkvold og Foyn gikk i sin kronikk 30. mai ut med påstand om at varslingsreglene i stor grad misbrukes. Det er ikke vårt inntrykk.

Varsling om kritikkverdige forhold er av stor betydning både for den enkelte arbeidsgiver og for samfunnet. Skal reglene fungere etter sin hensikt, må den som varsler ha reell beskyttelse når det varsles forsvarlig. Det er derfor uheldig at denne gruppen som allerede er utsatt, mistenkeliggjøres ytterligere ved påstand om at misbruk av varsling er et stort problem.

Som arbeidsrettsadvokater er vi nøye med å realitetsorientere våre medlemmer, slik at de er klar over hvilke begrensninger som ligger i varslervernet. Varsling er sjelden karrièrefremmende og medfører i verste fall utfrysing fra arbeidsplassen, uavhengig om varslet var berettiget. Det fleste arbeidstagere kvier seg derfor for å varsle om kritikkverdige forhold. Parats erfaring er at arbeidstagere er klar over både ansvaret og ubehaget som kan følge av å varsle, og derfor opptrer ansvarsfullt.

Arbeidsgivere som har gode rutiner for varsling, vil sjelden ha store problemer med å finne ut av om en varsling er grunnløs. Grunnløse varsler utgjør derfor ikke et stort problem. Parats advokater har derimot flere ganger opplevd at uprofesjonell ledelse ikke har håndtert forsvarlig varsling på en ryddig måte.

At det forekommer misbruk av varslingsreglene, ser jeg ikke bort ifra. Jeg mener imidlertid at advokatene Kokkvold, Foyn og Skotvedt blåser problemstillingen voldsomt opp, og at de skaper inntrykk av at det foregår et utstrakt misbruk av adgangen til å varsle om kritikkverdige forhold. Det er grunn til å minne om at de fleste varslere i all hovedsak er velmenende arbeidstagere som utsetter seg selv for et sterkt ubehag og risiko for å ivareta arbeidsgiver, arbeidsmiljøet og samfunnets interesser.

Anders Lindstrøm, advokat Parat/YS

Demente skal tas på alvor

Legeforeningen er enig med Lisbet Rugtvedt i Nasjonalforeningen for folkehelsen (26. juni) i at pasienter med bekymringer for at de har demens, og deres pårørende, skal bli tatt på alvor hos fastlegen.

Riktig diagnostikk på rett tidspunkt og god omsorg for demente er en utfordrende oppgave. Legeforeningens rapport «For mye, for lite eller akkurat passe» er et innspill til en viktig diskusjon på samfunnsnivå. Den handler om å ha en åpen tilnærming tilpasset den enkelte pasient med tanke på hvor mye utredning, diagnostisering og behandling som skal iverksettes og når det er riktig å iverksette slike tiltak.

Aftenpostens Helene Skjeggestad tar i sin kommentar opp dette. Over- og underforbruk av helsetjenester er en utfordring som blir stadig større. Som vi skriver i rapporten: «For mye av noe, betyr gjerne for lite av noe annet». Rapporten peker i tillegg på de helt konkrete dilemmaene som både pasienter og leger står overfor hver dag. Skal vi i fellesskap jobbe for å sikre pasientene rett behandling, til rett tid, er det avgjørende at vi fortsetter denne diskusjonen.

Marit Hermansen, president i Legeforeningen

Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin

Infertile foreldre er ei blanda forsamling

I debattinnlegget «Gode, infertile foreldre» gir infertilitetslegane Hanevik og Oldereid 22. juni godkjentstempel til ei gruppe som etter mi erfaring – til liks med andre omsorgspersonar – er ei variert og blanda forsamling med ulike kvalitetar som foreldre.

Dei hevdar der er forskingsbasert dokumentasjon på god barnehelse i moderne alternative familiekonstellasjonar og kritiserer kronikken til Bleken, Bruun Wyller og Haaland Matlary av 25. mai og ber dei lese seg opp på temaet.

Infertilitetslegane bommar kraftig på hovudfokuset i kronikken og bør sjølve sette seg betre inn i temaet barnets psykososiale helse. S. Golombok uttaler i dokumentaren «På Bortebane» (sjå nrk.no) at ein ikkje kan trekke endeleg konklusjon med omsyn til donorbarna (no ca. 15 år gamle) og at det er behov for meir forsking.

Mi erfaring, særleg frå kontakt med adoptivbarn, både som mor og fagperson, er at fokus på genar og slekt/viktigheita av slektsforhold vanlegvis dukkar opp i seinare alder. Det er og interessant at Golombok i studien fann at i ein viss alder så viste donorbarna atferdsmessige utfordringar som er lik med funn i adoptivbarnstudier.

Marit J. Bruset, infertil forelder og psykologspesialist

Kvikkas hopper kvikt over postkassene

Posten skal frem, men posten la ned ombæring på lørdager. Vi som hadde fått lørdagsavisene med posten, skulle nå få dem levert med Kvikkas.

Kvikkas er nok kvikkere enn det som er ønskelig, de hopper kvikt over postkassene. På min sommeradresse skal jeg få tre aviser på lørdag, og jeg har nå tre lørdager på rad ventet på avisene. Første lørdag kom ingen av avisene, uken etter kom Klassekampen, og uken etter, Dagens Næringsliv. Men ingen Aftenposten, ingen utgave for lørdag. Ikke vet jeg hvor Kvikkas gjør av lørdagsavisene til Aftenposten. Men jeg får dem ikke, ei heller på mandagene. Det underlige er at lørdagsutgaven av Klassekampen kan komme med posten på mandag.

Det er også underlig at de klarer å levere en avis, men ikke de to andre og aldri Aftenposten.

Mitt spørsmål er, hvem er det egentlig som har ansvar for at jeg ikke får de avisene jeg abonnerer på? Hvilket ansvar har Kvikkas?

Liv H. Wiborg, p.t. Stathelle