Debatt

Vi trenger en offentlig og nyansert byutviklingsdebatt

  • Se nederst i saken for navn på innleggsforfatterne
Når planprosessene åpnes slik at flere slipper til, har mediene et ansvar for å være til stede, gjengi ytringene og beskrive debattene. Et eksempel er folkemøtet i Oslo rådhus 9. mai. Mangfoldet i ytringer ble ikke gjengitt i Aftenpostens dekning, skriver innleggsforfatterne. Bildet er fra nevnte folkemøte, og byutviklingsbyråd Hanna Marcussen står på talerstolen.

Aftenpostens ubalanserte fremstilling av byutviklingssaker er problematisk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Oslo lager ny kommuneplan. Planen blir et viktig redskap for å håndtere Oslos vekst på en god måte.

Den demokratiske planprosessen skal få frem relevante hensyn og lokalkunnskap. Byrådet er avhengig av mediene for å informere og engasjere befolkningen i en nyansert offentlig debatt om byens utvikling.

Vi reagerer på Aftenpostens skjeve fremstilling av aktører og interesser i Oslos pågående planprosess.

Som stor medieaktør og Oslos lokalavis har Aftenposten et ansvar for å formidle kunnskap om byens utvikling og å bidra til en nyansert offentlig byutviklingsdebatt.

Mediene må ta dette ansvaret.

Les også

Byrådet vil fortette flere områder i vest. Se om nabolaget ditt står på listen.

Hvorfor er kommuneplanen viktig?

Oslo vokser. Det er ikke nytt i byens historie. Men Oslo har voksesmerter, og byrådet ønsker å styre veksten i bærekraftig retning.

Dette er utgangspunktet for ny kommuneplan som er på høring. Budskapet er at vi skal bo tettere, byen bli grønnere og transporten mer miljøvennlig.

Hva betyr dette for den enkelte og for fellesskapet?

Kommuneplanen skal legge til rette for en mangfoldig og inkluderende by. Hensyn må veies og konflikter håndteres.

Et eksempel er knutepunktutvikling, hvor strategien nå justeres noe, slik at byen også utvikles kontinuerlig.

Hovinbyen er det største byutviklingsområdet, men småhusområdene Nedre Grefsen, Borgen og Smestad er også med i strategien.

Debatt om hvordan knutepunktutvikling skal gjennomføres er viktig, og bydemokratiet styrkes når innbyggerne involveres mer.

Nå tas viktige avgjørelser, og det er NÅ folk må engasjere seg, ikke når gravemaskinene kommer.

Kommunen har skapt bredt engasjement; folkemøtene er fulltegnede og innspillene mange.

Mediene har et ansvar

Når planprosessene åpnes slik at flere slipper til, har mediene et ansvar for å være til stede, gjengi ytringene og beskrive debattene.

Et eksempel er folkemøtet i Oslo rådhus 9. mai, med rundt 500 innbyggere.

Byråd for byutvikling Hanna Marcussen møter Oslo-beboere på folkemøtet 9. mai.

En beboer etterlyste områdeløft for Søndre Nordstrand, tilsvarende Groruddalssatsingen. En syklist takket for satsingen på nye sykkeltraseer og snørydding og oppfordret til utvidelse av de viktigste sykkelveiene.

En beboer kritiserte planene på Montebello og sa at om de ønsket et Manhattan-miljø, ville de flyttet til New York.

En eldre beboer på Lindeberg minnet om Albert Nordengens ambisiøse planer fra 1980-tallet og etterlyste svømmebassenget de hadde ventet på i 40 år.

Borgere fra hele Oslo talte i Rådhuset. Mangfoldet i ytringer ble ikke gjengitt i Aftenpostens dekning. Den avgrenset seg til fortettingsspørsmål i småhusområdene.

Les også

Osloborgerne møtte byrådene: – Vi fikk absolutt ingenting ut av folkemøtet

Marianne Husum skriver i Sagene avis: «Vi som bor i blokk på Sagene, er også Oslo-borgere! Hvem er disse Osloborgerne som fikk «absolutt ingenting» ut av folkemøtet?». Hun holdt selv innlegg.

Trenger diskusjonsarenaer

Aftenpostens ubalanserte fremstilling av denne og andre byutviklingssaker er problematisk, fordi mediene er en sentral informasjonskanal for innbyggerne.

Byplanlegging er komplekst og har stor betydning for våre omgivelser og bysamfunnet vårt.

Aftenposten har et ansvar for å formidle kunnskap og kompetanse og for å formidle den offentlige bydebatten slik den faktisk er.

Motstridende interesser er uunngåelig, derfor trenger vi arenaer hvor disse diskuteres, for å forene interesser i løsningene. En byutvikling drevet frem av særinteresser gir ikke gode bysamfunn.

En nyansert debatt er derfor avgjørende i utviklingen av en vital og bærekraftig by som er god å bo i for alle innbyggere.

Innleggsforfatterne er:

Marianne Skjulhaug, instituttleder, Institutt for urbanisme og landskap, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo,
Lisbet Harboe, førsteamanuensis, Institutt for urbanisme og landskap, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo,
Heidi Bergsli, forsker, By- og regionforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus,
Gro Sandkjær Hanssen, forsker By- og regionforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus / professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet,
Per Gunnar Røe, professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les mer om

  1. Oslo
  2. Byplanlegging