1. august økte kontantstøtten fra 6000 til 7500 kroner pr. måned.
Helt siden ordningen ble innført i 1998 er den blitt kritisert for å gi en for sterk økonomisk stimulans til å være hjemme med barna fremfor å jobbe.
Ekstrakostnaden ved å gå tilbake til jobb med en ettåring i familien er lik kontantstøtten pluss egenandelen for barnehageplassen.
Med en kontantstøtte på 7500 kroner blir det en høy skatt på jobbeslutningen – ikke minst for lavinntektsfamilier.
Mye ufrivillig uttak av kontantstøtte
Har ordningen voldt stor skade på grunn av dette?
Jeg blir ikke veldig urolig når jeg ser på utviklingen siden 1998.
Da ordningen ble innført, ble over 70 prosent av barna i alderen 13 til 36 måneder kontantstøttemottagere. For barn i familier med afrikansk eller asiatisk bakgrunn kom andelen raskt opp i 80 prosent.
Det som overrasker meg i SSBs statistikk, er hvor kraftig disse andelene falt – både i gruppen med innvandrerbakgrunn og uten.
Andelen ligger nå på litt over 20 prosent for alle ettåringer. For gruppen med afrikansk og asiatisk bakgrunn har andelen falt under 50 prosent.
Etablering av flere barnehageplasser med offentlige tilskudd er en viktig årsak til fallet.
Det var rett og slett mye ufrivillig uttak av kontantstøtte gjennom 2000-tallet.
Antall ettåringer som tilbrakte hele arbeidsuken i en barnehage økte fra 10.000 i 2000 til 38.000 i 2009. I samme periode økte antall årsverk i barnehagene med nesten 30.000.
Bekymringen dukker opp når jeg titter bak de aggregerte gruppene.
Andelen ettåringer med pakistansk familiebakgrunn som får kontantstøtte, er hele 70 prosent, men også familier med iraksk, marokkansk og tyrkisk bakgrunn holder ettåringene oftere hjemme.
Igjen blir jeg overrasket over tallene. Det viser seg nemlig at andelen som er i barnehage, øker raskt etter fylte to år.
I Oslo går 60–70 prosent av treåringer med innvandrerbakgrunn i barnehage, i fireårsalderen har andelen økt til nær 90 prosent.
Det er en relativt liten gruppe barn som ikke får muligheten til sosial integrering og læring i barnehagen.
Ordningen har utspilt sin rolle
Kontantstøtten har ofte fått en noe karikert begrunnelse med at den skal gi støtte til dem som ikke benyttet et offentlig finansiert tilbud, og denne begrunnelsen ble møtt med latterliggjøring ved å påpeke at da skulle vi også fått støtte dersom vi avsto fra å kjøre elbil eller ta trikken.
Den latteren var ikke særlig treffende de første 10–15 årene av kontantstøttens levetid.
Tilbudet av barnehageplasser møtte ikke den stigende etterspørselen fra foreldre som ville ut i arbeidslivet, og mange ble sittende frustrert uten et barnehagetilbud.
En kontantstøtte til dem som ikke trakk vinnerloddene i barnehagekøen, er raus statlig velferd, men ikke latterlig.
Nå har imidlertid situasjonen endret seg. Med nærmest full barnehagedekning blir kritikken mot ordningen mer treffende.
Ordningen har utspilt sin opprinnelige rolle – slik den ble spilt gjennom 2000-tallet.
På Twitter: @DagDalen
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
Lese mer? Her er noen forslag: