Debatt

Kontantstøtten var viktig | Dag Morten Dalen

  • Dag Morten Dalen, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI

En kontantstøtte til dem som ikke trakk vinnerloddene i barnehagekøen, er raus statlig velferd, men ikke latterlig, skriver innleggsforfatteren. Foto: Jan Haas / NTB scanpix

Nå har imidlertid situasjonen endret seg. Med nærmest full barnehagedekning blir kritikken mot ordningen mer treffende.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En kontantstøtte til dem som ikke trakk vinnerloddene i barnehagekøen, er raus statlig velferd, men ikke latterlig, skriver innleggsforfatteren. Foto: Jan Haas / NTB scanpix

1. august økte kontantstøtten fra 6000 til 7500 kroner pr. måned.

Helt siden ordningen ble innført i 1998 er den blitt kritisert for å gi en for sterk økonomisk stimulans til å være hjemme med barna fremfor å jobbe.

Ekstrakostnaden ved å gå tilbake til jobb med en ettåring i familien er lik kontantstøtten pluss egenandelen for barnehageplassen.

Med en kontantstøtte på 7500 kroner blir det en høy skatt på jobbeslutningen – ikke minst for lavinntektsfamilier.

Mye ufrivillig uttak av kontantstøtte

Har ordningen voldt stor skade på grunn av dette?

Jeg blir ikke veldig urolig når jeg ser på utviklingen siden 1998.

Da ordningen ble innført, ble over 70 prosent av barna i alderen 13 til 36 måneder kontantstøttemottagere. For barn i familier med afrikansk eller asiatisk bakgrunn kom andelen raskt opp i 80 prosent.

Det som overrasker meg i SSBs statistikk, er hvor kraftig disse andelene falt – både i gruppen med innvandrerbakgrunn og uten.

Andelen ligger nå på litt over 20 prosent for alle ettåringer. For gruppen med afrikansk og asiatisk bakgrunn har andelen falt under 50 prosent.

Etablering av flere barnehageplasser med offentlige tilskudd er en viktig årsak til fallet.

Det var rett og slett mye ufrivillig uttak av kontantstøtte gjennom 2000-tallet.

Dag Morten Dalen. Foto: Torbjørn Brovold/BI

Antall ettåringer som tilbrakte hele arbeidsuken i en barnehage økte fra 10.000 i 2000 til 38.000 i 2009. I samme periode økte antall årsverk i barnehagene med nesten 30.000.

Bekymringen dukker opp når jeg titter bak de aggregerte gruppene.

Andelen ettåringer med pakistansk familiebakgrunn som får kontantstøtte, er hele 70 prosent, men også familier med iraksk, marokkansk og tyrkisk bakgrunn holder ettåringene oftere hjemme.

Igjen blir jeg overrasket over tallene. Det viser seg nemlig at andelen som er i barnehage, øker raskt etter fylte to år.

I Oslo går 60–70 prosent av treåringer med innvandrerbakgrunn i barnehage, i fireårsalderen har andelen økt til nær 90 prosent.

Det er en relativt liten gruppe barn som ikke får muligheten til sosial integrering og læring i barnehagen.

Ordningen har utspilt sin rolle

Kontantstøtten har ofte fått en noe karikert begrunnelse med at den skal gi støtte til dem som ikke benyttet et offentlig finansiert tilbud, og denne begrunnelsen ble møtt med latterliggjøring ved å påpeke at da skulle vi også fått støtte dersom vi avsto fra å kjøre elbil eller ta trikken.

Den latteren var ikke særlig treffende de første 10–15 årene av kontantstøttens levetid.

Tilbudet av barnehageplasser møtte ikke den stigende etterspørselen fra foreldre som ville ut i arbeidslivet, og mange ble sittende frustrert uten et barnehagetilbud.

En kontantstøtte til dem som ikke trakk vinnerloddene i barnehagekøen, er raus statlig velferd, men ikke latterlig.

Nå har imidlertid situasjonen endret seg. Med nærmest full barnehagedekning blir kritikken mot ordningen mer treffende.

Ordningen har utspilt sin opprinnelige rolle – slik den ble spilt gjennom 2000-tallet.


På Twitter: @DagDalen

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Lese mer? Her er noen forslag:

  1. Les også

    Kontantstøtte kan være en konsekvens av mislykket integrering, snarere enn selve årsaken | Tatiana Maximova-Mentzoni

  2. Les også

    Wasim Zahid: – Alle barn av innvandrere må i barnehage

  3. Les også

    Nå vil Regjeringen kutte i kontantstøtte og barnetrygd som sendes til utlandet

  4. Les også

    Har Oslo det dårligste barnehagetilbudet av storbyene?

Les mer om

  1. Kontantstøtte
  2. Barnehagedekning
  3. Integrering
  4. Velferd

Flere artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    50 milliarder for å holde barn hjemme fra barnehagen - på tide å kutte ut kontantstøtten

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Barnas fødedato avgjør i hvilken grad familien blir kontantstøttemottagere.

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Kontantstøtten har ikke utspilt sin rolle | Elisabeth Rusdal

  4. ØKONOMI
    Publisert:

    Høyest andel kontantstøtte blant EU-foreldre

  5. POLITIKK
    Publisert:

    Solberg: Det er ikke kontantstøtten som gjør at innvandrerkvinner er hjemme

  6. POLITIKK
    Publisert:

    Bare i tre partier er det nå flertall for kontantstøtten. Høyre og Frp er ikke blant dem.