Debatt

Ikke rart at Treholt-dom ikke er underskrevet

  • Kongsberg
  • Forf>
  • Av Sorenskriver <forf>stein Husby<
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ikke bemerkelsesverdig.I Dagsrevyen 20. desember var det et innslag om Treholt-saken. De to intervjuobjektene — professor Eskeland og advokat Stabell - mente at dersom dommen ikke var underskrevet, kunne det være spørsmål om det forelå noen rettsgyldig dom. Begge syntes å mene at manglende underskrift på dommen var et interessant spørsmål i tilknytning til gjenopptagelse av saken. I Aftenposten 23. desember er det referert en melding fra NTB, hvor det opplyses at den originale dommen i saken mot Treholt er funnet og at den ikke er underskrevet av dommerne. Advokat Stabell uttaler til NTB at Gjenopptakelseskommisjonen nå må "ta stilling til om dommen er ugyldig".Det er ikke noe bemerkelsesverdig i at det ikke finnes noe(n) eksemplar av dommen i lagmannsretten. Dokumenter i straffesaker sendes etter domsavsigelsen tilbake til påtalemyndigheten - som etter rettskraftig dom oppbevarer dokumentene, herunder dommen m/rettsbok i original; i motsetning til sivile saker, hvor domstolen beholder de fremlagte dokument med dom. De fire nummererte eksemplar av dommen har - på grunn av graderingen - hele tiden vært oppbevart ved det man tidligere benevnte som Overvåkningssentralen.Dommen mot Arne Treholt ble opplest og således forkynt for Treholt i rettsmøte 20. juni 1984 i rettssal 23 i Oslo tinghus. Her ble bare den ugraderte del av dommen lest opp, og den resterende - gradert strengt hemmelig - ble like etter lest opp i Tinghusets 4. etasje. Den nye straffeprosessloven, hvor det er foreskrevet at selve dommen skal underskrives, trådte i kraft 1. januar 1986. Det var således den gamle straffeprosesslov av 1. juli 1887 som var gjeldende rett på domstidspunktet. Etter den gamle lov skulle avsigelsen av dommen skje ved rettsmøtets slutt og med tiltalte til stede og dommen skulle leses opp. Først ved denne opplesning ble dommernes stemmegivning bindende. Det avgjørende tidspunkt var således dommens opplesning i rettsmøtet. Etter dette tidspunkt kunne dommerne ikke forandre sitt votum.Straffeprosessloven av 1887 hadde ingen bestemmelse om at selve dommen skulle underskrives, slik den nye lovs § 39 tredje ledd har. Praksis var at dommen - som var utarbeidet i forkant og gjennomlest av samtlige dommere - ble lest opp i rettsmøtet og deretter vedlagt rettsboken. Loven hadde videre en bestemmelse om at rettsboken skulle undertegnes. Slik er det også gjort i Treholt-saken, idet alle dommerne har undertegnet den originale rettsbok og dommen er vedlagt denne. Konklusjonen er derfor helt klar: Det foreligger ingen formelle feil ved dommen.I innslag i Dagsrevyen 22. desember gjør advokat Stabell gjeldende at dommen er rettet. Stabells terminologi på dette punkt er misvisende. Begrepet retting er forbeholdt endringer som skjer i ettertid - mao. etter dommens avsigelse - og som da relateres til slikt som skrivefeil, regnefeil og andre åpenbare uriktigheter eller utelatelser. Slike rettelser kan domstolen foreta og det foregår ved særskilt tilførsel i rettsboken. Noe slik har ikke skjedd i Treholt-saken. Stabell peker på at det i dommen er brukt ulike skrivemaskiner og at det er benyttet korrekturlakk. Dette var en helt naturlig produksjonsform før man fikk PC, og det er intet galt ved det. Slike endringer ble jevnlig foretatt i domsutkast når en eller flere av dommerne ønsket endringer i forhold til det utkast som forelå for dommerkollegiet. Det er således feil bruk av terminologi når Stabell benytter ordet retting. Realiteten er forutgående endringer i domsutkastet - før opplesning i rettsmøtet, hvilket er situasjonen i de fleste saker i en sak med flere dommere.Om noen likevel skulle mene at det foreligger en formell feil ved at dommernes underskrift ikke er påført selve dommen, ville dette i så fall vært en feil som ikke var noen ubetinget opphevelsesgrunn, hverken etter den gamle eller nye straffeprosesslov. I foreliggende sak er det den gamle straffeprosesslov som ville regulert en slik situasjon, og vilkåret for i sin tid å nå frem med en anke, var at Høyesterett fant det sannsynlig at tilsidesettelse av rettergangsregler kan ha virket bestemmende på dommens innhold. Det er imidlertid vanskelig å forstå at den manglende underskrift i ettertid kan ha virket inn på den helt usedvanlige grundige dom som ble lest opp i rettsmøtet, og som dommerne etter opplesningen var avskåret fra å endre noe ved!Det er bemerkelsesverdig at godt skolerte jurister tar opp de ovennevnte problemstillinger, uten først å undersøke rettskildematerialet. Det må være åpenbart at like lite som dommen kunne ha fått et positivt utfall for Treholt ved anke på et slikt grunnlag, like lite har det også å gjøre som noe poeng i tilknytning til gjenopptagelse, selv om NRK og intervjuobjektene fremstiller dette som et komplisert juridisk spørsmål.Avslutningsvis kan det være grunn til å stille spørsmål ved NRKs valg av intervjuobjekt. Det naturlige hadde vært at man da i universitetsmiljøet gjorde henvendelse til de som hadde fagansvar i straffeprosess, nemlig professorene Jo Hov og Jon T. Johnsen i Oslo, eller en av de tre helt ledende professorer i faget i Bergen: Henry J. Mæland. Erling J. Husabø og Asbjørn Strandbakken. Hadde en eller noen av disse blitt forespurt, ville NRK fått presise og korrekte svar, og ikke som nå, hvor det hele blir hengende i løse luften.

Les også

  1. Treholt-opptakene blir utlevert

  2. Treholtforvirring

  3. Treholt-dommen korrekt underskrevet

  4. Den opprinnelige Treholt-dommen funnet

  5. - Treholt-dommen kan være forfalsket

  6. Finner ikke Treholt-dom

  7. Treholts siste sjanse

  8. Vil gi Treholt ny sjanse

Les mer om

  1. Debatt