Valget i Brasil er på langt nær avgjort

  • Torkjell Leira
    Torkjell Leira
Måtte valgkampen i år bli mindre dramatisk enn i 2018. Og måtte ikke Bolsonaro (på plakaten til venstre) lykkes i sine forsøk på å undergrave det brasilianske demokratiet, skriver Torkjell Leira.

«Alt tyder på at presidenten ikke blir gjenvalgt», skriver Aftenposten. Det er ikke helt riktig.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Aftenposten skriver i lederen 15. august at Brasils høyrepopulistiske president Jair Bolsonaro ikke må få bløffe seg til valgseier i oktober. Det er nemlig det han legger opp til. Helt siden han ble valgt i 2018 har han spredd løgner om landets valgsystem. Bolsonaro har lært av Donald Trump. Han sår tvil om valgordningene for å kunne avvise resultatet hvis han skulle tape.

«Alt tyder på at presidenten ikke blir gjenvalgt», skriver Aftenposten. Det er ikke helt riktig. Meningsmålingene har riktignok pekt i retning av tidligere president Lula da Silva i over ett år. Siden høyesterett forkastet korrupsjonssaken mot ham i fjor, har han vært en fri og valgbar mann. Gjennomsnittet av meningsmålingene i juli viser at Lula leder med 43 prosents oppslutning, mot Bolsonaros 33 prosent.

Effektivt velgerfrieri

Men de siste meningsmålingene tyder på at president Bolsonaro er i siget. Det er også markant forskjell mellom målingene som foretas på telefon, og de som gjøres ansikt til ansikt. I telefonmålingene gjør Bolsonaro det bedre, noe som tyder på at det oppleves som ubehagelig for enkelte å si åpent at de stemmer på ham. Ved valgurnen er stemmen hemmelig.

Regjeringen Bolsonaro ruller nå ut et kostbart og sannsynligvis effektivt velgerfrieri. De fattigste får fremskutt utbetalingene av «Brasil-hjelpen» - en type minstetrygd. Yrkessjåførene får utbetalt et engangsbeløp på flere tusen kroner for å bøte på høye bensinpriser. Landets militære og politistyrker har fått gode lønnspålegg. Og nå reiser regjeringsmedlemmer land og strand rundt for å åpne veier, broer, fabrikker og andre offentlige anlegg - tradisjonelle stemmemagneter i Brasil.

Alt dette er det helt vanlig at sittende regjeringer gjør, og det pleier å gi uttelling.

Justismord og attentatforsøk

I tillegg er Bolsonaro en mester på sosiale medier. Det var svært viktig for valgutfallet i 2018 og kan raskt bli det i år også. Presidenten og hans støttespillere er blitt dømt flerfoldige ganger for spredning av falske nyheter, og både enkeltinnlegg, kontoer og grupper er blitt fjernet av plattformene selv og etter avgjørelser i landets høyesterett. Likevel dominerer Bolsonaro-leiren kampen på sosiale medier.

Brasilianske valgkamper er alltid dramatiske. De to viktigste grunnene til at Bolsonaro vant i 2018 var et attentatforsøk og det mange mener var et justismord.

Justismordet var korrupsjonssaken mot Lula da Silva. Han ledet på meningsmålingene helt til han ble fengslet og mistet sine politiske rettigheter.

Attentatforsøket var knivstikket på Jair Bolsonaro, på åpen gate, fire uker før valget. Han var en millimeter fra døden. Det ga ham store smerter og problemer, men også massivt med oppmerksomhet og mye sympati. Sannsynligvis ga det ham mange ekstra stemmer.

Måtte valgkampen i år bli mindre dramatisk enn i 2018. Og måtte ikke Bolsonaro lykkes i sine forsøk på å undergrave det brasilianske demokratiet.

Torkjell Leira er samfunnsgeograf og forfatter av boka «Kunsten å drepe et demokrati. Historien om Bolsonaros Brasil»