Debatt

Systemfeil i Utlendingsnemnda kan ha rammet mange afghanere

  • André Møkkelgjerd
    Advokat, Advokatfirmaet Sulland
  • Marthe Sleire Engedahl
    Advokatfullmektig, Advokatfirmaet Sulland
Afghanske asylsøkere i Norge kan ha blitt returnert til Afghanistan som følge av feil praksis fra Une, mener innleggsforfatterne.

Utlendingsnemndas praksis gjennom mange år er basert på feil jus.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Enkeltsakene til Farida og Mustafa har preget asyldebatten i 2021. Høyesteretts påpekning av en alvorlig systemfeil i Une har fått langt mindre oppmerksomhet.

Ansvarlig nemndleder i de to sakene, Johan Berg, skrev 23. august en kronikk i Aftenposten. Han stilte spørsmål ved om ikke debatten bør «gå på systemet og ikke ved å true og hetse de som utfører den jobben Stortinget ønsket man skulle utføre».

Ingen skal utsettes for trusler og hets. Men kritikk av enkeltsaker er også kritikk av systemet, for en stor del av Unes praksis er resultatet av enkeltavgjørelser fattet av nemndleder uten nemndbehandling.

Dessverre er hverken enkeltsaker eller praksis alltid i tråd med norsk rettspraksis eller folkeretten.

André Møkkelgjerd er advokat i Advokatfirmaet Sulland.

Når skal Une tro på en historie?

Høyesterett avsa 3. juni dom (HR-2021-1209-A) i en sak om en afghansk familie som hadde konvertert til kristendommen. Viktige avsnitt i dommen om beviskravet i asylsaker har knapt fått oppmerksomhet.

Marthe Sleire Engedahl er advokatfullmektig i Advokatfirmaet Sulland.

Høyesterett bekreftet i dommen at Une har misforstått en høyesterettsdom fra 2011 (Rt-2011-1481) som angir beviskravet i asylsaker. Unes praksis gjennom mange år er basert på feil jus. En debatt om denne systemsvikten bør ønskes velkommen av Berg.

Kort sagt bestemmer beviskravet hvor mye som skal til for at noe skal vurderes som «sant» eller troverdig.

I praksis kan hvilket beviskrav som anvendes, utgjøre forskjellen på liv og død

Høyesterett har uttalt at det i asylsaker er tilstrekkelig at en asylforklaring er «noenlunde sannsynlig». Det betyr at det ikke er nødvendig at det som forklares, fremstår som det mest sannsynlige alternativ for at det skal legges til grunn.

En asylsøker vil sjelden ha håndfaste bevis for opplevde overgrep og menneskerettsbrudd eller for egen fremtidsrettet frykt for forfølgelse. Hvis en asylforklaring er sann, er konsekvensene ofte så alvorlige at det medfører en rett til opphold i Norge som flyktning.

Hvis Une ikke tror på forklaringen, vil resultatet som regel bli at asylsøkeren returneres til hjemlandet, for eksempel til Afghanistan, fordi Une mener det ikke er risiko for fremtidige overgrep.

Fordi konsekvensene ved en eventuell feilvurdering er så alvorlige, må beviskravet være lavt, på samme måte som det må være høyt i strafferetten, slik at ikke uskyldige dømmes til straff.

Høyesterett har uttalt at det i asylsaker er tilstrekkelig at en asylforklaring er «noenlunde sannsynlig»

Une har feilet fundamentalt

De siste ti årene har Une utviklet en praksis hvor det i mange asylsaker stilles et høyere beviskrav om sannsynlighetsovervekt for at en asylforklaring skal legges til grunn.

I praksis kan hvilket beviskrav som anvendes, utgjøre forskjellen på liv og død.

For eksempel: En asylsøker forklarer seg detaljert om at han er blitt drapstruet av Taliban, men har ingen andre beviser. Hvis Une anser afghaneren som generelt troverdig, vil asylforklaringen legges til grunn hvis Une mener det er noenlunde sannsynlig at Taliban har truet ham på livet.

Hvis Une derimot ikke opplever asylsøkeren som generelt troverdig, vil forklaringen bare legges til grunn hvis det er mer sannsynlig at afghaneren er drapstruet av Taliban enn at han ikke er det. Hvilket beviskrav Une har anvendt i vurderingen av om asylsøkeren er generelt troverdig, er ukjent.

Høyesterettsdommen fra juni forklarer hvorfor Unes praksis er basert på feil jus. Høyesterett uttaler at det lave beviskravet gjelder i alle asylsaker så lenge asylsøkeren har bidratt til å opplyse saken så langt det er rimelig og mulig.

Dommen etterlater ingen tvil om at troverdighet kan få betydning for bevisvurderingen, men aldri beviskravet.

Uoverstigelige hindre for afghanere

Norsk asylpraksis har stilt opp uoverstigelige og ulovlige hindre for mange afghanere. Etter troverdighetsvurderingen venter en risikovurdering. Arild Humlen og Terje Einarsen har i sin kronikk i VG 18. august påpekt at den i beste fall er basert på et selektivt kildegrunnlag.

Selv når risiko for forfølgelse er lagt til grunn på hjemstedet, har Kabul blitt vurdert som et trygt og tilgjengelig returalternativ til såkalt «internflukt».

Fordi konsekvensene ved en eventuell feilvurdering er så alvorlige, må beviskravet være lavt

Som eneste land i Europa fjernet Norge i 2016 et krav om at internflukt ikke må være urimelig. Da lovendringen ble foreslått, brukte regjeringen feilaktig en dom (Rt. 2015 s. 1388) fra Høyesterett som begrunnelse for at fjerningen av rimelighetsvilkåret ikke var i strid med folkeretten.

Une var i sitt høringssvar uenig i hva som fulgte av dommen, og konkluderte med at «Norge er folkerettslig forpliktet til å ha et rimelighetsvilkår ved internflukt».

Forslaget ble likevel vedtatt, og Une har siden lojalt forholdt seg til den politisk vedtatte lovendringen, ikke sin egen faglige vurdering av folkeretten.

Systemfeil må rettes opp

Politiske initiativer om å hente hjem returnerte afghanske asylsøkere vil neppe få flertall. Men ugyldige vedtak kan begjæres omgjort selv om asylsøkeren er returnert til Afghanistan.

Une skal ifølge egne retningslinjer (RB-21) da behandle saken, og norske myndigheter vil, hvis vedtaket er i strid med flyktningkonvensjonen, ha en plikt til å hente flyktningen tilbake.

Une som system har feilet fundamentalt i de mest grunnleggende vurderingene i asylsaker.

Feilene må nå rettes opp, uavhengig av om det gjelder afghanere eller andre nasjonaliteter.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Asylpolitikk
  2. Utlendingsnemnda (UNE)
  3. Høyesterett
  4. Afghanistan