Vår egen store Peer Gynt

  • Kur>
  • <
  • Psykol
  • Av <kur>janicke Willoch

Kan noen være bedre skikket til å få Peer Gynt-statuetten enn Kjell Inge Røkke?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

MANGE HAR REAGERT med forbauselse over at Kjell Inge Røkke har fått den ærerike Peer Gynt-statuetten. Ingeborg Moræus Hansen mener det er uhørt at denne prisen går til en kremmer i selveste Ibsenåret, og både Fredrik S. Heffermehl og Ove Røsbak syns det er skammelig å gi en slik pris til en som tjener penger på Guantánamo-basen og har vært siktet for korrupsjon og dokumentfalskneri. Jeg har vanskelig for å se logikken i dette og kan ikke tenke meg noen som passer bedre til denne prisen enn Røkke selv.

Fargerik.

Peer Gynt er jo en fargerik personlighet og derved et glimrende symbol for en slik pris. Nå tenker jeg ikke først og fremst på Peer Gynts unge år. I ungdommen var Peer Gynts varemerke hans løgnaktighet og erotisk villskap. Han forførte hver eneste kvinne som kom i hans vei, og forlot dem nådeløst. Han deltok i ville sexorgier og sønderknuste kvinner lå strødd etter ham. Det er vel ikke slike assosiasjoner vi får når vi hører navnet Røkke? Nei, det er nok ikke dette ved Peer Gynt som gjør Røkke til en verdig pristager. Men slik vi kjenner Peer Gynt midt i livet, da han var på høyden av sitt livsvirke, må hans navn være et glimrende symbol for den æren som nå blir Røkke til del. Liksom Røkke hadde Peer Gynt etablert seg på en solid måte innen det internasjonale næringslivet og blitt en mann med store formuer over hele verden. Han var som Røkke stolt over ikke å ha gått på fine skoler, og hadde ingen overdreven respekt for de intellektuelle: "Man leser jo ikke for å sluke — men for å se hva man kan bruke", som han overlegent uttalte.

Sans for båtlivet.

Peer hadde stor sans for båtlivet, og om bord i sin yacht inviterte han alle sine forbindelser fra den internasjonale finansverdenen. Den superbe verten solte seg i deres glans og fortalte på sin engasjerte og fargerike måte hvordan all denne rikdommen hadde blitt ham til del. Peter Gynt, som han likte å kalle seg, brukte ingen omskrivninger da han fortalte at hans formue stammet fra skipsfart da han i sine yngre dager fraktet "negre til Carolina - og gudebilder til China". Han var en ærlig mann som visste at han alene ikke kunne forandre verden, slaveskipene ville jo seilt uansett. Ingen av hans venner, de internasjonale finansmagnatene om bord på yachten, reagerte nevneverdig på slavetransporten, men Peer Gynt tok selv opp spørsmålet om etikk. Han måtte innrømme at ettersom han nærmet seg de femti og hårene hadde begynt å gråne, hadde han fått anfektelser. "Men", som han sier, "stanse farten på China gikk umulig an", næringsinteressene måtte gå foran.

Vakte protester.

Men sitt etiske engasjement tok han med seg inn i skipshandelen ved at han begynte å sende misjonærer sammen med andre varer. Gudebildenes odiøse oppfordring til hedenskap ble derved oppveid og som han sier: "For hver en gud hist over kjøpt, de fikk en kulier grundig døpt, så virkningen nøytralisertes.""Men mot profitt?", måtte master Cotton spørre da. "Naturligvis", svarte Peer Gynt. Når det gjaldt "de afrikanske varer" derimot, måtte Peer Gynt innrømme at "der seiret min moral". Og som han sier: "Man vet jo ei når fra man faller - og dertil kom de tusen snarer fra våre filantropers leir."Som Røkke måtte også Peer Gynt forholde seg til protestbevegelser, det Peer Gynt kalte "våre filantropers leir". Det viser oss at det aldri er umulig å påvirke selv så store personligheter som Peer Gynt og Kjell Inge Røkke. Selskapet om bord på yachten, som Ibsen skildrer i sitt udødelig verk, endte dessverre i kaos. Da Peer Gynt på sin vanlige dønn ærlige og realistiske måte fortalte at han hadde tenkt å "støtte Tyrken" mot den greske opprørsbevegelsen som endelig hadde reist seg mot de tyrkiske okkupantene, ble selskapet sjokkert. Men, som Peer Gynt forklarte dem, det er lett å være idealistisk når man ikke har noen penger. Den som "intet eier, lettvint vover". Han derimot, hadde forpliktelser med hensyn til sin formue. Dette betydde på ingen måte at Peer Gynt ikke forsto problemstillingene, men han sier man må ha ham "unnskyldt. Jeg har mynt og er meg selv, Sir Peter Gynt!"Men la oss forlate Peer Gynts yacht og gå tilbake dagens Norge, til prisutdelingen og utfordringen med å finne enn verdig prisvinner. Jeg kan vanskelig tenke meg noen bedre kandidat til denne prisen enn Kjell Inge Røkke. Når det skaper slik forargelse at Røkke får prisen, hva var da den egentlige tanken bak en pris i Peer Gynts navn?