Må vi lærerstudenter skolere oss selv?

Er det vårt ansvar som lærerstudenter å ta vikarjobber ved siden av studiene for å gjøre oss kvalifisert nok til yrket? Spør Kristine Arntzen.

115 dager med praksis på lærerstudiet er altfor kort tid.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I Lærerløftet fra 2017 ble grunnskolelærerutdanningen omgjort fra en fireårig utdanning til en femårig masterutdanning. Studentene før oss hadde 105 dager praksis. I den nye femårige utdanningen er praksisperioden kun økt med ti dager – til 115 dager.

Etter fire år som lærerstudent opplever jeg at de knappe fem ukene med klasseromspraksis pr. år er altfor kort tid til å forberede oss godt nok til yrket. I mitt siste studieår er det kun 15 dager praksis. Der skal jeg få det travelt!

Vikarjobb ved siden av studiene

I likhet med mange av mine medstudenter har jeg jobbet som lærervikar ved siden av studiene for å kompensere for den korte praksisen. Som lærervikar har jeg undervist på fra 1.- til 7. klasse.

Jeg har fått oppleve hvordan det er å være i klasserommet som eneste lærer uten at noen observerer og bedømmer det jeg gjør. Jeg har også fått planlegge undervisning og bygget relasjoner med elever og kolleger.

Jeg har rett og slett utviklet min egen lærerpersonlighet gjennom vikarjobben. Det er noe jeg ikke har fått tilegnet meg gjennom praksisen på lærerutdanningen.

Jeg stiller derfor spørsmålet: Er det vårt ansvar som lærerstudenter å ta vikarjobber ved siden av studiene for å gjøre oss kvalifisert nok til yrket?

Må redusere praksissjokket

Lærere møter generelt mange forventninger fra samfunnet, skoleledelsen, foreldre, kolleger og ikke minst fra elevene. Frykten for ikke å prestere godt nok er stor blant mange lærerstudenter.

Praksissjokket er et etablert begrep blant lærerstudentene når man for første gang skal i praksis eller starter i lærerjobb. Jeg har kjent på dette sjokket.

Jeg var utmattet både fysisk og psykisk etter min første praksisuke på studiet. Jeg hadde vært i aktivitet hele dagen.

Gjennom dagens begrensede praksis får vi føle litt på det å ha ansvar. Men det er svært langt unna den samme mengden ansvar som våre praksislærere og lærere generelt har. I tillegg har mange lærerstudenter lite arbeids- og livserfaring, og da er det krevende å ta vare på både seg selv og elevene.

Våren 2023 leverer jeg mastergraden og er ferdigutdannet lærer. Jeg ser frem til mange år i læreryrket. Jeg mener likevel at mer praksis i lærerutdanningen er et nødvendig tiltak for å redusere praksissjokket. Vi skal ikke måtte jobbe som lærervikar ved siden av studiene for å skolere oss selv.