Debatt

Rapporten «Ytringsfrihetens grenser: Sosiale normer og politisk toleranse» viser at nordmenn er åpne for krenkelser

  • Arnfinn H. Midtbøen. Alle Er Forskere Ved Institutt For Samfunnsforskning I Oslo.
  • Audun Fladmoe
  • Kari Steen-johnsen

Ytringer som kan oppleves krenkende av religiøse grupper og minoriteter blir ikke oppfattet som uakseptable, skriver forfatterne. Her arrangerer presseorganisasjonene i samarbeid med Frankrikes ambassade en markering på Universitetsplassen for å støtte ytringsfriheten etter terrorangrepet mot Charlie Hebdo. Foto: Signe Dons

Innlegget er skrevet av forskerne bak rapporten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ett år etter angrepene mot Charlie Hebdo sier 7 av 10 nordmenn ja til ytringer med kritikk av religion, men mange vil at mediene skal være varsomme med å publisere krenkende karikaturer.

Trues ytringsfriheten i Norge av selvsensur og av en polarisert offentlig debatt der det er vanskelig å ytre seg fritt? Mange stiller seg det spørsmålet, i kjølvannet av terroraksjonen mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo 7. januar 2015.

I enny rapport studerer vi hvordan befolkningen vurderer grensene for ytringsfriheten.

Det skjer godt og vel et år etter at vi publiserte rapporten «Status for ytringsfriheten i Norge», på oppdrag fra Fritt Ord. Basert på analyser av spørreundersøkelser om folks erfaringer med og holdninger til ytringsfrihet, viste den første rapporten at mange mennesker i Norge ikke aksepterte ytringer som var rasistiske, som hånet religion eller som medførte at folk ble trakassert eller mobbet.

En overordnet tolkning var at den norske befolkningen ville være villig til å begrense ytringsfriheten når den ble satt opp mot andre hensyn.

Mange nye spørsmål

Samtidig reiste rapporten og debatten i etterkant mange nye spørsmål: Avhenger for eksempel takhøyden for kritikk av religion av hvilken form den har og hvilken religion kritikken rettes mot? Og er det forskjell på kritikk av religion og kritikk av konkrete grupper av troende, som muslimer eller kristne?

Dette er noen av spørsmålene vi stilte da vi høsten 2015 gjennomførte en ny befolkningsundersøkelse om hvor grensene går for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet.

I debatter om ytringsfrihet fremheves det frie ord som avgjørende for å kunne rette kritikk mot statsmakt og religiøse autoriteter, mens bildet gjerne blir mer komplisert når det er snakk om kritikk eller krenkelse av enkeltindivider og grupper. Vår undersøkelse viser at dette gjenspeiles i befolkningens holdninger.

Mens 46 prosent svarer at de aksepterer ytringer som kritiserer etniske minoriteter i offentligheten, svarer 70 prosent at de aksepterer kritikk av religion.

Ikke grunnlag for «krenkelsestyranni»

Selv om rommet for kritikk av systemer og institusjoner er større enn for tilsvarende kritikk av personer og grupper, er det likevel ikke slik at ytringer som kan oppleves krenkende av religiøse grupper og minoriteter gjennomgående oppfattes som uakseptable. For eksempel aksepterer et flertall av befolkningen at ytringer som kan oppleves krenkende på muslimer (54 prosent), innvandrere (60 prosent) eller kristne (60 prosent) fremsettes i nyhetsmediene.

Støtten til å gi bøter eller fengselsstraff for krenkende ytringer er marginal

Dette er interessant i lys av det siste årets debatt om «krenkelsestyranniet», der det å fremstå som krenket er blitt omtalt som en måte å begrense andres ytringer på. Mange ser ut til å mene at krenkelser er noe ulike grupper må tåle.

Over 70 prosent mener enten at krenkende ytringer er akseptable eller at det å ytre dem ikke bør få noen konsekvenser.

Blant dem som svarer at det bør få konsekvenser, er sosiale reaksjoner det mest fremtredende, men et mindretall ønsker også mer formelle reaksjoner, som fellelse i PFU for redigerte medier, samt utestengelse fra sosiale medier hvis ytringen er fremsatt der. Støtten til å gi bøter eller fengselsstraff er marginal.

Størst aksept for å karikere kristne

I studien stilte vi også konkrete spørsmål om hvorvidt mediene bør publisere karikaturtegninger som kan virke krenkende på henholdsvis jøder, kristne og muslimer.

En begrenset andel av befolkningen, rundt 15 prosent, mente at mediene overhodet ikke bør publisere karikaturtegninger som kan oppleves som krenkende. Omtrent 40 prosent mente at mediene bør publisere slike karikaturer selv om noen kan oppleve dem som krenkende, mens like mange sa at mediene bør være restriktive på dette punktet.

Les også

Angrepet på Charlie Hebdo utløste stor debatt om ytringsfrihet, karikaturer og krenkelser. Her har vi samlet innleggene i kronologisk rekkefølge

Selv om få avviser publisering absolutt, fant vi altså heller ikke en uforbeholden aksept.

Karikaturer som kunne virke krenkende på kristne skilte seg ut som den typen karikaturtegninger det var mest aksept for å publisere uforbeholdent.

48 prosent valgte dette alternativet. Når det gjelder muslimer og jøder var befolkningen noe mer varsomme: 39 prosent mente at karikaturer som kan oppleves krenkende av muslimer bør publiseres uforbeholdent, mens 43 prosent sa det samme om karikaturer som kan virke krenkende på jøder.

En viss varsomhet for minoriteter

At det generelt er en større aksept for krenkelse av kristne enn av muslimer og jøder, henger antagelig sammen med at kristne i hovedsak er del av majoritetsbefolkningen og har en tilknytning til det som inntil nylig var statsreligionen i Norge. Muslimer og jøder utgjør religiøse minoritetsgrupper her i landet og at folk utviser større varsomhet overfor dem, er kanskje ikke så overraskende.

Religiøse personer og personer med positivt innvandringssyn uttrykker større varsomhet enn andre

At mange uttrykker en viss varsomhet, synes i hvert fall klart. Blant dem som svarer at mediene bør være restriktive med å publisere, eller ikke bør publisere karikaturtegninger som kan virke krenkende, er de viktigste grunnene at noen kan føle seg krenket, såret, fornærmet eller lignende (42 prosent), og at publiseringen kan føre til vold og represalier (27 prosent).

Både hensynet til religiøse minoritetsgruppers følelser og en frykt for konsekvensene av publisering, er med andre ord til stede i mange folks vurdering av om krenkende karikaturtegninger bør trykkes.

Avhengig av ståsted

Hvordan man oppfatter disse funnene avhenger av normativt ståsted i ytringsfrihetsdebatten. Noen vil hevde at enhver (selv) begrensning er et sykdomstegn for ytringsfriheten, mens andre vil hevde at de grensedragningene vi finner snarere handler om en nødvendig vekting av prinsipper og verdier. Dette underbygges av at de vurderingene befolkningen gjør i stor grad henger sammen med politisk ståsted, innvandringssyn og grad av religiøsitet.

Les også

Å viske ut skillet mellom ord og handlinger skaper et mer autoritært Norge

, skrev Knut Olav Åmås.

Les også

Nyansene må med i ytringsfrihetsdebatten

, svarte Anine KierulfReligiøse personer og personer med positivt innvandringssyn uttrykker for eksempel en større varsomhet enn andre, mens innvandringskritiske personer oftere enn andre uttrykker større aksept for hånende og nedsettende ytringer om minoritetsgrupper.

Vårt bidrag er ikke å gi den endelige fortolkningen, men å dokumentere hvordan grensene for ytringsfriheten trekkes i praksis.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Ytringsfrihet skaper engasjerende debatter. Her er noen mye diskuterte og delte innlegg, kronikker og kommentarer:

Les også

Kontroversielle tekster som «Sataniske vers» heller bensin på bålet. Bålet lyser opp, og det er dermed skapt opplysning. Si :D-innlegg av Preben Dimmen (17)

Les også

«Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» Kronikk av Maria Amelie og Dag Yngve Dahle om ytringsfrihet på arbeidsplassen

Les også

Slutt å spre misforståelser om Charlie Hebdos Alan Kurdi-tegning! Innlegg av Espen Goffeng

Les også

Er Jonas Gahr Støre en mann uten ryggrad eller modig forsvarer av norske interesser? Innlegg av Ståle Wig

Les også

Norske politikere var verdensledende i forsvaret av ytringsfriheten til Salman Rushdie. Hvorfor begynte de å vakle? Kommentar av Ingunn Økland

Les også

Fagfolk skyr kommentarfeltene som pesten. Derfor trenger vi et fond som betaler dem for å delta. Innlegg av Rasmus Haugen Sandvik

Les også

Internasjonal ytringsfrihet: Derfor bør Nobels fredspris gå til Raif Badawi. Innlegg av Ali A. Rizvi

Les også

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor. Tale av Frank Rossavik i Fritt Ord

------------------------- Sjekk gjerne også ut podkasten Debattert, som er et samarbeid mellom debattredaksjonene i Bergens Tidende og Aftenposten. Denne uken snakker vi om diskusjonen om Sykt perfekt, skoleball og kroppspress, Storskog og Snåsamannen.

Du kan høre sendingen her eller via iTunes, der du kan abonnere på Debattert. I iTunes kan du også vurdere og gi tilbakemeldinger på podcasten.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Forskning og vitenskap
  3. Ytringsfrihet

Relevante artikler

  1. SID

    Karikaturer har en viktig funksjon

  2. SID

    Domstolene krenker ytringsfriheten

  3. DEBATT

    Ytringsfriheten etter angrepet på Charlie Hebdo

  4. DEBATT

    EU-kommisjonens sensurforsøk og risikoen for et taust Europa | Nina Hjerpset-Østlie

  5. VERDEN

    Frykten for å ytre seg henger fortsatt igjen etter Charlie Hebdo-terroren. Nå rives sårene opp i rettssaken.

  6. KOMMENTAR

    Alle som vil svekke ytringsfriheten, kan notere en viktig seier