Debatt

Reglene om penderbolig er utydelige

  • Torbjørn Sven Stokke
    Torbjørn Sven Stokke
    Advokat
127 stortingspolitikere har gratis pendlerbolig i Oslo. De aller fleste pendler fra egen bolig langt unna hovedstaden.

Jeg synes ikke at Ropstad skal ligge med brukket rygg uten at noen tar opp pennen til hans forsvar.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Denne høsten har Stortingets pendlerboliger vært et hett tema. Midt i striden står tidligere Krf-leder Kjell Ingfolf Ropstad og eventuell skatteplikt fordi han ikke betalte noe til foreldrene for å få bo i deres bolig.

Saken har flere etiske aspekter. Disse går jeg ikke nærmere inn på. Jeg begrenser meg til de skattejuridiske sidene. Jeg synes ikke at Ropstad skal ligge med brukket rygg uten at noen tar opp pennen til hans forsvar.

Uendret siden 1927

Inntil 2019 var det slik at arbeidstageren måtte ha krav på et fradrag for at arbeidsgiver kunne dekke utgifter skattefritt. Bestemmelsen har vært nokså uendret siden 1927.

Det skal gis fradrag for merkostnader arbeidstageren har ved å bo utenfor hjemmet. De krav Skatteetaten stiller til at personen må ha kostnader knyttet til hjemmet, finnes ikke her.

Lovutkastet ble oversendt i 1926. Da skal Finansdepartementet visstnok ha uttalt at det ikke vil bli gitt fradrag for kostnader for personer hvor oppholdet på arbeidsstedet ikke medfører noen økt utgift.

Særlig gjelder dette for «løse og ledige» personer uten fast husholdning i noe distrikt. Det er fordi kostnadene på det ene stedet ikke vil bli dyrere enn på det andre.

Videre så skriver man at enslige med fast husholdning vil kunne få fradragsberettigede merkostnader ved opphold i annet distrikt. For familieforsørgere så utdypes ikke noen nærmere vilkår.

Ut fra disse uttalelsene skal det ha sprunget ut en langvarig praksis der man for enslige pendlere har stilt krav om kostnader ved opprinnelig bolig for å kunne få fradrag.

Hva med familiependlere?

For familiependlere har jeg ikke klart å finne noen ligningspraksis om at det må foreligge kostnader på hjemstedet, ut over at denne boligen ikke må være utleid. Hvilken bolig som defineres som bosted, vil avgjøre om man kan få pendlerfradrag.

For familiependlere er det i utgangspunktet den boligen man bor i sammen med familien, som er bostedet. Dersom det er boligen på arbeidsstedet som anses som bosted, får man ikke fradrag.

Skal man få fradrag, må bostedet altså være i en annen bolig. Det er derfor naturlig at det ikke finnes et krav om kostnader ved opprinnelig bolig for familiependlere.

Stortingsrepresentanter kan etter mitt syn ikke sammenlignes med de «løse og ledige». Her foreligger to bosteder. Det er også definert i lov hvor de skal ha sitt bosted og sin tilhørighet. Stortingsrepresentanter som regnes som familiependlere, vil uansett falle utenfor denne praksisen.

Vi må forstå Skatteetatens kommentarer i saken slik at de mener at det gjelder et prinsipp om at man må ha opprinnelige kostnader for å kunne ha en merkostnad. Dersom det er korrekt forstått, kan det neppe være riktig. Det er flere skatteregler som ikke stiller et slikt krav.

Ny regel om skattefritak fra 2019

I 2019 fikk vi en ny bestemmelse om fritak for skatteplikt på arbeidsgivers dekning av kostnader ved å bo utenfor hjemmet. Fra dette tidspunktet opphører den nødvendige symmetrien mellom fradrag og skatteplikt.

Naturalytelser (goder som arbeidstakeren mottar i annet enn penger fra sin arbeidsgiver) i arbeidsforhold er normalt skattepliktige, men denne bestemmelsen begrenser skatteplikten. Som andre regler må også denne bestemmelsen tolkes for å forstå betydningen. Ordlyden veier tungt i en slik tolkning.

Stortingsrepresentantene vil neppe ta denne saken til retten.

Det er ikke gitt at praksis knyttet til en fradragsregel skal få direkte anvendelse for forståelsen av en skattefritaksbestemmelse med klar ordlyd. Dette gjelder desto mer for familiependlere ettersom praksisen bare gjelder enslige.

Legalitetsprinsippet

Legalitetsprinsippet («ingen straff uten lov») stiller krav om klar hjemmel for å kunne ilegge plikter, herunder skatt. Legalitetsprinsippet har flere begrunnelser, men hensynet til forutberegnelighet og å hindre vilkårlig maktbruk er sentralt.

Legalitetsprinsippet står nok ikke svakere når man tolker en skattefritaksbestemmelse enn ved tolkningen av selve pliktbestemmelsen. Også her er det et klart behov for forutberegnelighet.

Det er noe denne saken med all tydelighet vitner om. I denne saken mangler man nettopp en slik klar hjemmel.

Neppe til retten

Stortingsrepresentantene vil neppe ta denne saken til retten. Fallhøyden er for stor for det. Stortingets administrasjon tar neppe saken videre heller. Det er derfor lite trolig at vi får en rettslig avgjørelse i saken.

Vi får legge vår lit til at det iverksettes en granskning, slik at skatteetatens tolkning kan ettergås.

En granskning vil ikke løse alt. Det er et overmodent behov for et nytt og klarere regelverk, slik at alle, inkludert våre stortingsrepresentanter, kan sikres forutberegnelighet.


  • Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har betalt minst 680.000 kroner for lite skatt på pendlerboligene

  2. Skatteetaten: Politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt av pendlerbolig

  3. Stortingets pendlere

Les mer om

  1. Stortingets pendlerboliger