Kort sagt, fredag 10. juni
Barnevernet. Fornebubanen. Lærertetthet. Serbia. Her er dagens kortinnlegg.
Myndighetene må nå erkjenne systemkrisen
A-magasinet har i to hjerteskjærende artikler (20. og 27. mai) eksemplifisert systemkrisen i norsk barnevern. De utdyper krisen jeg beskriver i Aftenposten 16. mai.
Barn blir kasteballer i systemet fremfor å motta adekvat hjelp og stabilitet.
Reportasjene har utløst en bred debatt om tilbudet til de barna i barnevernet som sliter med sin psykiske helse.
Psykologspesialistene Andrea Melø, Heidi Wittrup Djup og Bente Nilsen har anført at «Det er systemet som er sykt – ikke barnevernsbarna» (Aftenposten 28. mai).
Hvordan kan Norge holde seg med et system som stadig svikter de svakeste?
Svarene fra statlige barnevernsledere er nedslående. Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold er kun opptatt av at anbud i barnevernet omtales «kunnskapsløst». Direktør Kjetil Ostling i Bufdir svarer at de ulike sektorer må samarbeide. Men mangelen på samarbeid er jo en gjenganger i systemsvikten.
Så lenge barnevernet har omsorgsansvar for barna det gjelder, er det barnevernstjenestens ansvar å sikre forsvarlige tiltak, enten ved egen kompetanse eller gjennom samarbeid med andre tjenester.
Myndighetene må nå erkjenne systemkrisen og foreta de nødvendige grep.
Geir Kjell Andersland, fagforfatter og jurist, tidligere fylkesnemndleder og regiondirektør i Bufetat
Hva kan hullet på Fornebu brukes til?
Det enorme hullet er et gapende uttrykk for et prosjekt uten økonomisk styring, med en pengebruk hinsides fornuft uansett fordelingen av kostnader.
Det er vanskelig å skrote en investering som alt er gjort, men bedre enn å kaste gode penger etter dårlige.
Kan hullet, som skal ha kostet 3 milliarder kroner allerede, brukes til noe?
I Aftenposten 27. mai omtales idrettens, og særlig stupernes, skuffelse over nye Tøyenbadet. Stuping er en viktig del av det å ferdes i vannet. Eliteidrett drar med seg breddeaktivitet. Som alt som har med svømmeferdigheter å gjøre, har dette også en side som gjelder sikkerhet.
I Oslo/Bærum er det mangel på svømme- og badeanlegg. Større badeanlegg med alt som hører til, er det bare i Askim, Asker og Drammen. Også når Tøyen, Manglerud og Stovner står ferdig, vil det være en underdekning, særlig følbar for de 194.000 som bor i de fire vestligste bydelene.
En stor befolkning, inkludert Bærums 130.000 innbyggere, etterspør et innendørs bade- og svømmeanlegg med komplett tilbud, inkludert for stuping, i nærheten.
Kan hullet på Fornebu brukes til å fylle dette hullet i hovedstadsregionens idretts- og rekreasjonstilbud?
Øivind Østberg, advokat
Flere lærere i skolen er fortsatt en god idé
Aftenposten hevder på lederplass 8. juni at KrFs hjertesak om en minstenorm for lærertetthet ble forhandlet frem «tross all fornuft» og ikke har noen effekt.
Aftenposten er ikke imot flere lærere i skolen, men ønsker ikke å binde opp skoleeier med å kreve konkrete tall. Det er en linje som har vært prøvd tidligere: I perioden 2004–2017 ble det bevilget 1,3 milliarder kroner av regjeringen til å styrke lærertetthet i kommunene. Kommunene var gitt eget handlingsrom. Prognosene var at dette skulle gi 1800 nye lærerstillinger. Det ble kun 198.
Lærernormen ga derimot umiddelbar effekt. Allerede tre år etter innføringen var det blitt 2400 flere lærere i skolen, uten at timene med ufaglærte hadde økt.
KrF står ikke alene om å ønske en minstenorm for lærertetthet. Både Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for Grunnskolen støtter dette grepet. Både lærerne, elevene og foreldrene vet at elevene har det best og lærer best når det er nok lærere til å se og hjelpe.
Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant (KrF)
Uverdig om Serbia
Den respekterte avisen Aftenposten publiserte 30. mai en artikkel som fremsatte beskyldninger om at republikken Serbias president nå er «en del av Putins apparat». Dessuten var det skammelige antydninger om at landet mitt «kjøper mange angrepsvåpen» for å føre krig i «Kosovo» og Bosnia-Hercegovina. En vurdering som er vanskelig å forklare rasjonelt, ble også gjort – at Serbia stemte for FN-resolusjonen som fordømte Russlands angrep på Ukraina og støtter Ukrainas territoriale integritet, men «alt det andre de gjør, er 100 prosent prorussisk».
Etter vår mening er det nevnte innholdet svært uverdig for den ledende dagsavisen i Norge.
Den samme teksten hevder også at mer enn 100 av 193 medlemsstater i FN anerkjente det såkalte «Kosovo», og at «Nato bombet Beograd», noe som er langt fra hele sannheten. I løpet av alliansens angrep ble byer og bosettinger i hele territoriet til den føderale republikken Jugoslavia bombet i 78 dager. I disse angrepene, som ble utført uten mandat fra FNs sikkerhetsråd, ble 79 barn drept. Og også 16 journalister fra den nasjonale kringkastingen.
I dag er Serbia et militært sett nøytralt land som fører uavhengig forsvarspolitikk. Anskaffelsen av våpen er kun for det formålet. Serbia er garantist for fred og stabilitet i Vest-Balkan.
Dette er grunnen til at vi har samarbeidet med andre militære allianser i mange år. Disse aktivitetene er nå frosset på grunn av krigen i Ukraina.
Serbia er også opptatt av fredelige løsninger på åpne spørsmål og av økonomisk samarbeid og utvikling i hele regionen. Dette er åpenbart gjennom initiativet Åpent Balkan.
Serbia støtter fullt og helt prinsippene i internasjonal rett og FNs grunnleggende prinsipper. Vi forfekter respekt for uavhengige staters territoriale integritet og suverenitet, noe som ble bekreftet gjennom avstemning i FNs sikkerhetsråd og andre fora angående Ukraina. Serbia respekterer Dayton-avtalen fullt ut.
Vi er engasjert i dialogen som foregår i regi av EU, men som ble hindret av Pristina på grunn av varig ikke-oppfyllelse av forpliktelsene i Brussel-avtalen.
Saklig kritikk av et lands utenrikspolitikk er absolutt velkommen. Likeså uenighet i ekspertkommentatorenes meninger om internasjonale aktører og deres handlinger. Ensidighet, derimot, er ikke synonymt med Aftenposten.
Oversatt fra engelsk av Bjørg Hellum.
Dragan Petrovic, republikken Serbias ambassadør til Norge
