Kunstig intelligens gir disse nye kompetansekravene | Camilla Tepfers

Når maskinene blir intelligente og kan gjøre stadig mer, hva kan vi bruke mennesker til?

Tore Tennøe og Robindra Pradhu i Teknologirådet skriver om kunstig intelligens (KI) i Aftenposten 26. januar. De viser til at én av to er positive til KI, men samtidig at to av tre frykter for sine jobber.

Frykten er berettiget, så dette må vi trene på:

Frykten for jobbene er ikke tatt ut av luften. En studie av Pajarinen, Rouvinen og Ekeland viser at yrker langs hele kompetansehierarkiet har stor sannsynlighet for å bli automatisert i løpet av de neste 20 årene.

Svaret på denne utfordringen ligger i samspillet med maskinene, ikke i konkurransen med dem. Det stiller nye krav til kompetanse på disse områdene:

1. Skaperkraft:

Kreativitet er en relativ styrke for menneskene sammenlignet med maskinene. Likevel, forskning viser at kreativitet er unaturlig også for oss. Frykt for usikkerhet stikker dypt i den menneskelige psyken. Det medfører at vi avviser kreative ideer til fordel for dem som kun er praktiske. I arbeidslivet er det viktig å bygge inn toleranse for usikkerhet.

For best mulig samspill med maskinene må vi trenes i skaperkraft som en del av utdanningen.

2. Informasjonskyndighet:

90 % av alle data i verden er skapt de to siste årene, ifølge SINTEF. Brukergenererte data er en viktig vekstdriver.

Parallelt med dette, i perioden 2013 – 2015, har det vært en vekst på 34 % i andelen som får sine nyheter via Facebook. Over 80 % av disse mottar nyheter som helt eller delvis korresponderer med deres eget politiske syn.

Denne utviklingen forsterker den bekreftelsestendensen vi mennesker lider under. Det vil si en tendens til i større grad å søke og tro på informasjon man selv er enig i. Det svekker vår evne til å være gode bedømmere av informasjon.

For best mulig samspill med digitaliseringen må vi trenes i informasjonskyndighet.

3. Innsatsevne:

Digitaliseringen gjør at vi blir kollektivt mer kunnskapsrike. Individuelt derimot, risikerer vi å bli mer kunnskapsløse fordi vi lar oss digitalt distrahere.

Lekende lett søker vi underholdning og statusoppdateringer i digitale kanaler, mens vår evne til oppmerksomhet over tid blir utfordret. Samtidig viser forskning at evne til selvregulering og konsentrasjon er mer utslagsgivende for å lykkes senere i livet enn IQ, sosioøkonomisk status eller familiebakgrunn.

For best mulig samspill med digitaliseringen må vi trenes i fordypning og evne til å jobbe forbi «kjedelighetspunktet».

4. Sosial kompetanse:

Maskiner automatiserer ikke først og fremst hele yrker, men oppgaver innenfor yrker. Det betyr at flere yrker vil bestå, men sosial kompetanse innenfor disse blir viktigere. For eksempel innen:

Helse: Helsearbeiderne kan få meget god støtte av kunstig intelligens i diagnostisering og behandling av pasienter fremover. Deres menneskelige kvaliteter blir da bare viktigere.

Studier ved Diakonhjemmet sykehus viser at pasienter som opplever angst etter infarkt lettere får betennelser. Behandlingen må dermed inkludere angsten, ikke bare betennelsene. Da er sosial kompetanse hos helsearbeiderne avgjørende.

Personlig tjenesteyting: Vi forventer jobbvekst innen personlig tjenesteyting. Vi ser det allerede. Det var større vekst på 2000-tallet i personlig tjenesteyting enn i varehandelen. Delingsøkonomien vil forsterke utviklingen. Her estimeres det at personlig tjenesteyting blir viktigere enn transport innen 2025. I denne typen jobber er sosial kompetanse hos utøveren vesentlig.

For best mulig samspill med digitaliseringen bør vi trenes i sosial kompetanse.

Trening fremfor frykt

Vi som individer kan finne våre styrker og samspille med maskinene. Den beste måten å få det til på, er ikke å jage opp frykten for digitalisering. Det er heller å identifisere hvilke nye kompetansekrav vi vil stå overfor, og starte treningen på disse for å forberede oss på fremtidens arbeidsliv.

På Twitter: @Camilla_iF

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter