Debatt

NRKs distriktssendinger på radio er tomhet satt i system | Anki Gerhardsen

  • Anki Gerhardsen

Jeg har lyttet til NRKs distriktssendinger på radio. Det er ikke noe jeg vil anbefale andre å gjøre.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


«Det var sangen «Arret», det. Var ikke det en nydelig sang? Jo, det var det. Og nå er det konkurranse.»

Dette er et komprimert sitat fra NRK Finnmarks ettermiddagssending en dag i forrige uke. Det er tilfeldig valgt. Det kunne like gjerne vært hentet fra NRK Nordland, NRK Troms eller kanskje et hvilket som helst annet sted i landet.

For etter en periode med sporadisk research, opplever jeg sitatet som representativt for store deler av innholdet i distriktssendingene på radio: Poplåter, småprat og en daglig gjettekonkurranse.

Substansløst innhold

Hadde den lekende stilen vært forbeholdt en programpost eller to, kunne det sikkert fungert som en pustepause. Men det er ikke det som er realiteten.

Dette substansløse innholdet preger flaggskipet P1 seks timer hver eneste dag, og selv om det også er reportasjer og interessante gjester i studio, utgjør det substansløse en altfor stor del av NRKs regionale radiotilbud.

Poplåter fra 80-tallet snurrer og går i om lag halvparten av sendetiden, og de verbale innslagene får sjelden overskride mer enn noen få minutter.

Nyhetene presenteres i ørsmå bulletiner, journalistikk med dybde og flere kilder virker å være en salderingspost, og tidvis er det også vanskelig å skille det ene distriktskontoret fra det andre.

Profilen og strukturen er nemlig sentralt bestemt. Ja, selv spillelistene er i stor grad sendt fra Marienlyst.

Må holde ut

Sendeflaten er heller ikke delt inn med en programoversikt som gir lytteren mulighet til å styre unna Tears for Fears, Duran Duran, veimeldinger og Nordlandsnøtta for heller å velge innslaget om nytt samferdselskart eller intervjuet med havforskeren.

Nei, alt er bare «Morgensendingen» eller «Ettermiddagssendingen», og bare den som holder ut ved radioapparatet, time etter time, får vite.

«Forbedringspotensial»

For et par uker siden var TV-sendingene fra distriktene tema i Kringkastingsrådet, og det var lite applaus å spore. Lav oppslutning – særlig blant folk under 50 år, var en av hovedinnvendingene.

Nyhetsredaktør Alexandra Beverfjord gikk også langt i å antyde et behov for å bedre kvaliteten. I et intervju med Medier24 uttalte hun følgende: «Vi har et forbedringspotensial på den skarpe egenjournalistikken».

Det forbedringspotensialet har altså statskanalen på flere plattformer enn TV. De har tusen dyktige journalister ute i regionene, og ifølge NRK-plakaten har de alle en svært viktig jobb å gjøre: De skal sette innbyggerne i stand til å delta i demokratiske prosesser.

Et valg NRK har tatt?

Det er ingen tvil om at disse journalistene hver dag og tilsammen leverer en rekke gode saker som også formidles nasjonalt. Men distriktssendingene i seg selv virker det som om NRK-ledelsen har viet nyhetsunnvikerne: Den delen av befolkningen som ikke vil ha faktabasert, journalistisk innhold om samfunnet vi lever i.

Det er kanskje et valg NRK har tatt for å tviholde på lokale lyttere. Spørsmålet er bare hvordan det rimer med samfunnsoppdraget.

Les mer om

  1. Medierevisjonen
  2. NRK
  3. Radio
  4. Kringkastingsrådet
  5. Journalistikk
  6. Medier24