Debatt

Lakselus hindrer bærekraftig vekst | Sissel Rogne

  • Sissel Rogne, direktør for Havforskingsinstituttet

Parasitten lakselus er bare smittsom i en kort periode mens den driver fritt med strømmen. Derfor er det en krevende oppgave å finne ut hvor de til enhver tid er i dette avgjørende tidsrommet, skriver havforskningsdirektøren. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Havforskningsinstituttet har utviklet modeller som grunnlag for kart over lakselusas utbredelse.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Et nytt kapittel innen forvaltningen av oppdrettsnæringen i Norge er i startfasen. I høst skal Nærings- og fiskeridepartementet for andre gang avgjøre om de 13 produksjonsområdene havner i rød, gul eller grønn kategori i det nye reguleringssystemet, ofte omtalt som trafikklyssystemet. Denne gangen kan svaret resultere i at noen får øke produksjonen, etter neste runde i 2019 er det også mulig at noen må redusere produksjonen.

Etter betydelig forskning over mange år vet forskerne våre hvilke områder som har høyest risiko for at laks eller sjøørret skal få lus, Nærings- og fiskeridepartementet har innført et nytt system for å ta hensyn til dette. I dette systemet er det også inkludert kunnskap fra flere andre marine forskningsmiljø.

Stor produksjon av lus

Parasitten lakselus er bare smittsom i en kort periode mens den driver fritt med strømmen. Derfor er det en krevende oppgave å finne ut hvor de til enhver tid er i dette avgjørende tidsrommet.

  • Miljøproblemer: Hindrer vekst i oppdrettsnæringen

Villaks har alltid hatt lus. Etter hvert som oppdrettsnæringen vokste, fikk også oppdrettslaks lus. Alt fra hvitløk til ulike kjemikalier er prøvd for å løse problemet, og i dag har oppdrettsfisk stort sett lite lus. For villfisk er historien annerledes siden den naturlig nok ikke kan avluses. Selv om de fleste oppdrettsanlegg har kontroll på mengde lus i anlegget sitt, gjør det høye antallet oppdrettsfisk at det produseres et stort antall lus. For villaks og sjøørret utgjør disse lusene et stort problem.

Stort antall verter

Lakselus er tilpasset en situasjon med få byttedyr. Hver hunnlus produserer derfor hundrevis av egg. Før oppdrettsanleggene kom, hadde lusa et fåtall verter å velge mellom: sjøørreten som er i fjordene og langs kysten om sommeren og villaks i den perioden den svømte fra elvene og ut i havet på beitevandring. Nå er situasjonen motsatt; de har et stort antall verter i oppdrettsanleggene langs kysten, dermed er det også flere lus som overlever.

Ved hjelp av ulike metoder for å fange fisk og deretter telle lus på fisken har Havforskningsinstituttet i samarbeid med andre forskningsmiljø overvåket hvor mye lakselus villaks og sjøørret har i mange år. De siste årene er overvåkingen kraftig utvidet, og dekker nå hele kysten og dermed alle produksjonsområdene.

Likevel er det umulig å undersøke fisk overalt. Derfor har forskerne våre utviklet avanserte modeller der vi bruker all tilgjengelig kunnskap om biologi, fysiske forhold i vannet og data fra oppdretterne. Disse modellene hjelper oss med å se hvor det er mye eller lite lus – omtrent på samme måte som værvarslingen varsler regn eller sol. Modellene oppdateres fortløpende med ny kunnskap, og vil dermed aldri bli 100 prosent ferdige.

Modellene stemmer bra

Modellene kan ikke erstatte alle undersøkelsene som Havforskningsinstituttet og andre forskningsmiljø gjør på villfisk i felt, vi må jo sjekke at modellene gir riktig resultat. Det gjør vi ved å velge ut områder som skal ha mye eller lite lus ifølge modellen. Deretter fanger vi fisk i de ulike områdene og sammenligner resultatene. Dersom modellen stemmer, vil vi finne tilsvarende resultater på fisken som vi fanger. Foreløpig har disse resultatene vist at modellene våre stemmer bra.

Kartet som viser spredning av smittsomme lakselus er lagt ut på hjemmesidene våre, hi.no. Her oppdateres det ukentlig med nye modellresultat, disse er de samme som forskerne bruker når de skal velge ut hvilke områder det skal gjøres feltarbeid i. Kartet viser lakselusene bare i den perioden de er smittsomme, de som ikke finner et bytte, dør.

Kysten inndelt i produksjonsområder

Kunnskapen om strømmene langs kysten og i fjordene er basis for mye av det Havforskningsinstituttet gjør på lakselus. Denne kunnskapen har også gjort det mulig å dele hele kysten inn i områder som kjennetegnes ved at svært lite lus blir transportert over grensene. Havforskningsinstituttets forslag om inndeling av kysten i produksjonsområder er vedtatt av Nærings- og fiskeridepartementet. I dag er kysten delt inn i 13 områder.

For Havforskningsinstituttet betyr det mye at vi leverer relevant kunnskap som samfunnet har bruk for. Nå har vi kommet et langt skritt videre når det gjelder lakselus – og et stykke på vei for å oppfylle Havforskningsinstituttet sin visjon om «Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder».

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Lakselus
  2. Havforskningsinstituttet
  3. Nærings- og fiskeridepartementet

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Oppdrettere må fjerne fire millioner fisk for å verne villaks. Nå truer de staten med søksmål.

  2. MENINGER

    Merkevaren norsk laks falmer. Hva venter du på, Sandberg?

  3. DEBATT

    Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner truer. Grunnrenteskatt alene løser ikke miljøproblemene.

  4. ØKONOMI

    Vil ha 60 færre oppdrettsanlegg på Vestlandet

  5. NORGE

    Genbank måtte kaste halvparten av fangsten

  6. VITEN

    Hvorfor er det så mye styr med laksen?