Kort sagt, onsdag 14. september
Stad skipstunnel. Norsk Narkotikapolitiforening. Her er dagens kortinnlegg.
Tida er inne for Stad Skipstunnel
Nasjonal Transportplan (NTP) 2022–33 har ei ramme på 1200 milliardar kroner. 97 prosent skal brukast på veg og bane. Skarve 3 prosent skal brukast på sjøtransport – der halvparten av all godstransport skjer. Eitt einaste større investeringsprosjekt på sjø ligg inne: Stad Skipstunnel.
Men sjølv usle 3 prosent av NTP og eitt prosjekt på 12 år er for mykje sjøsprøyt for Aftenposten, som 9. september går til angrep på Stad Skipstunnel på leiarplass. Gløymt er alle gigantprosjekta i 30–40 milliardklassen på veg og bane. Skal vi kutte, må det bli dei 3 milliardane til ein «fiks idé» på sjøen, meiner Aftenposten.
Det Aftenposten ikkje har forstått, er at Stad Skipstunnel er døropnaren til framtidas sikre og utsleppsfrie sjøtransport på Vestlandet. I dag går ingen faste båtruter forbi Stad – fordi havstykket er for røft og vanskeleg. Enkelte år er det over 100 dagar med storm ved Stad. Å bygge ein tunnel som gir trygg passasje året rundt her, gir like god meining som å bygge ein tunnel under Oslo sentrum (Bjørvika).
Aftenposten skriv at behovet for Stad Skipstunnel blir mindre år for år. Det er ikkje sant. Tvert imot: Transporten på sjøen aukar. Verdiskapinga i sjømatnæringa skal femdoblast. Samtidig skjer ein teknologirevolusjon i dei maritime næringane: Noreg er i ferd med å bli verdsleiande på utsleppsfrie skip som kan frakte folk og gods på sjøen utan dei store naturinngrepa veg og jernbane fører til. Stad Skipstunnel vil gi alle desse skipa sikker og påliteleg farled.
Riksrevisjonen kom i fjor med ein knusande rapport over manglande oppfølging av svulstige stortingsvedtak om å flytte transport frå veg til sjø. Festtalane har vore mange. Evna til å nå målet om meir sjøtransport fråverande.
No – for fyrste gong – har Stortinget manna seg opp til å vedta eitt einaste heilt konkret prosjekt for framtidas sjøtransport: Stad Skipstunnel. Vedtaket er for lengst gjort, prosjektet er for lengst i gang. Dersom Ap/Sp-regjeringa no vel å lytte til Aftenposten, Civita og andre forståsegpåarar fjernt frå den vêrharde vestlandskysten, vil det vere ei fallitterklæring.
Tida er inne for Stad Skipstunnel. Tida er inne for framtidas grøne sjøtransport.
Alfred Bjørlo, stortingsrepresentant for Venstre og tidlegare ordførar i Stad
Velfortjent gapestokk for Norsk Narkotikapolitiforening
Pensjonert lagdommer Iver Huitfeldt synes ikke Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) skal dømmes til gapestokk for å ha vist mindre god rolleforståelse (Aftenposten 6. september). I stedet finner han det kritikkverdig at Rolleforståelsesutvalget stiller spørsmål til maktpersoner. Men å kritisere NNPF for manglende nøytralitet er ikke «som å kritisere Norges Forsvarsforening for å mangle ikkevold på sin agenda».
Det er som å kritisere en politiorganisasjon for å motarbeide rettsstatens garantier. For det er dette NNPF har gjort.
Ikke bare har kriminologer siden 1980-tallet påpekt jakten på syndebukker. Siden straffelovkommisjonens rapport i 2002 har avkriminalisering vært faglig anbefalt. Og med rusreformutvalgets utredning ble offentlig panikk dokumentert som førende for politikken.
Det er en opplagt sammenheng med menneskerettsbrudd. I den grad panikk har definert politikken vil vilkårlig forfølgelse være et problem. Samrøret mellom makt og videreføring av straff er nøkkelen til å forstå hvordan Norge fikk et menneskerettsproblem.
Det er naturlig at Rolleforståelsesutvalget vil vite mer. For i motsetning til hva Huitfeldt hevder, kan utvalget så absolutt «felle en dom basert på en tilbakevirkende ruspolitisk rolleforståelse». Menneskerettigheter har relevans fra den dagen berørte parter hevder at rettigheter er krenket og i 13 år har de forfulgte på rusfeltet gjort gjeldende rettsstatens beskyttelse.
Slik beskyttelse har de ikke fått fordi NNPF har vært premissleverandør. Det er derfor viktig å se det større bildet, for det er ikke utvalget som «gir seg inn på faglige spørsmål der de mangler oversikt og kompetanse». Det er Huitfeldt som ikke vil ta inn over seg den manglende legitimitet som ligger bak videreføring av straff. Heller enn å gjemme seg bak «personvern» bør Huitfeldt erkjenne at NNPF i 30 år har trampet på andres rett til respekt for sitt privatliv.
Uten slik innsikt vil rettsstaten få et stadig større problem. Gamle krigere bør derfor gå i seg selv heller enn å kaste stein i glasshus.
Roar Mikalsen, leder i Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk (AROD)
