Norges suverenitet på Svalbard er ikke omstridt

Avgjørelsen fra Høyesterett kan få store konsekvenser for hvordan Norge forvalter havområdene ved Svalbard.

Det er på sin plass at Aftenposten vier stor oppmerksomhet til snøkrabbesaken som behandles i Høyesterett denne uken. Slik avisen skriver 23. januar, er saken betydningsfull og prinsipiell. Desto viktigere er det med enkelte presiseringer.

For det første: Snøkrabbesaken handler ikke om Norges «suverenitet». At Norge har full og uinnskrenket suverenitet på Svalbard, fremgår uttrykkelig av Svalbardtraktaten. Intet rederi – heller ingen stat – bestrider dette.

Men avgjørelsen fra Høyesterett kan få store konsekvenser for hvordan Norge forvalter havområdene ved Svalbard. Spørsmålet dreier seg om hvorvidt utlendinger skal ha rett til å delta i snøkrabbefangst og eventuell annen næringsvirksomhet til havs, på samme vilkår som nordmenn. Uansett er det Norge som bestemmer om og hvordan krabbefangsten skal utøves. Dommen vil hverken endre eller svekke norsk suverenitet over øygruppen.

For det andre: Det er riktig at «stormaktene» og flere av «våre allierte» ikke er enige med Norge i spørsmålet om Svalbardtraktaten gjelder på kontinentalsokkelen og i havet rundt øygruppen. Men de har aldri publisert noen fyldig juridisk begrunnelse for sine standpunkter. Og de fleste av de over 40 statene som er med i Svalbardtraktaten, har aldri uttalt seg om problemstillingen.

For det tredje: Mens Høyesterett er siste stopp for det latviske rederiet, kan spørsmålet om Svalbardtraktatens anvendelsesområde også prøves av en folkerettsdomstol. I en slik sak vil Norge stå som motpart til én eller flere andre stater. Det er internasjonale domstoler som har det avgjørende ordet i spørsmålet om traktattolkning. En eventuell avgjørelse fra en folkerettsdomstol vil derfor være viktigere for spørsmålet om Svalbardtraktatens anvendelsesområde enn det en norsk høyesterettsdom er.

Øystein Jensen, professor i rettsvitenskap