Hjerterått på russebuss

Skal du rulle med de kuleste, må du være forberedt på å kaste vennene dine under bussen.

Eksosen etter årets russebusser har lagt seg. Men planleggingen av kommende års feiringer er allerede i full gang – selv for Oslos 10.-klassinger. Og prosessen er aldeles grusom.

Det er nemlig ikke for hvem som helst å rulle. Det finnes regler. Regler som setter merkelapper på allerede sårbar ungdom. De kuleste havner på de feteste bussene. Si hei til «A-gjengen». Hva med de nest kuleste, da? Jo, ganske riktig: «B-gjengen».

Trekker du på smilebåndet? «B-gjengen», liksom. Ikke gjør det. For dette er virkelig ikke noe å le av. Dette er gjenger som åpenlyst dyrker ekskludering av ungdom, barna våre, og som har løpende råd om hvem som skal slippes inn, og hvem som skal sparkes ut. En kultur som fremtvinger sosiale nomader av ungdom som aldri slipper inn.

Opptak i en gjeng kan medføre at man må bryte med venner man har delt hele barndommen med. Forresten, man har jo alltids «C-gjengen». De er jo ikke så kule. Ikke kul nok for dem, heller? Ja, da blir man nok en av de klasseløse. En av dem som aldri blir bedt på fest. En av dem som må sitte på den sosiale innbytterbenken, i verste fall gjennom hele videregående.

Daglig lar jeg meg imponere over ungdommens modenhet, empati og kunnskapsnivå. Men akkurat her er de helt på jordet, og de trenger hjelp til å komme seg tilbake til folkeskikken.

Hvis veien tilbake er via forbud mot russebusser, så er det synd. Men nødvendig. Eller kan vi komme denne ukulturen til livs via dialog med russen selv?

Ikke vet jeg, men én ting er helt sikkert: Her må skolen og myndighetene ta ansvar. Det er trist hvis vi som samfunn skal fortsette å gi drittsekk-amnesti til ellers lovende ungdom bare fordi de er vordende russ. Det er et stort tankekors at alt de har lært om moral, venner og fellesskap – som også skolen i høy grad har bidratt til, må legges bort for å komme inn i varmen.

Bjørn Erling Solberg, Oslo