Må vi trekke oss nå?
Det norske språk er under svært sterkt press. Vi må komme i politisk dialog, men når ikke frem.
Innlegget signeres av styret i Språkrådet: Erik Ulfsby, leder, Lodve Solholm, nestleder, Terje Lohndal, Hege Myklebust, Eli Bjørhusdal, Kjetil Gundersen og Hilde Sollid.
Styret i Språkrådet har over tid fulgt den språkpolitiske situasjonen i Norge, og vi ser at den er blitt mer akutt på mange samfunnsområder. Vi ser en stadig økende bruk av engelsk på bekostning av norsk i alle deler av samfunnet.
Vi observerer svake vilkår for nynorsk og svært svake vilkår for de utsatte urfolks- og minoritetsspråkene våre. Og vi ser at språkpolitiske virkemidler mangler prioritet og ressurser.
Derfor har vi bedt om å få komme i dialog med politisk ledelse i Kultur- og likestillingsdepartementet.
Vanskelig å sitte stille og se på
Status for språksituasjonen i Norge i dag er at barn og unge bades i et massivt engelskspråklig kultur- og medietilbud. I skolen gir bruken av digitale ressurser og verktøy også økt bruk av engelsk, og i den høyere utdanningssektoren vår er norsk språk under svært sterkt press.
I næringslivet er engelsk stadig oftere førstevalget. Alt dette påvirker brukeligheten og statusen til nasjonalspråket vårt. Vi ser dessuten at staten i altfor liten grad tar ansvar for å fremme og bruke begge de likestilte norske skriftspråkene våre. I lang tid har mange statsorganer og departementer fått lov til å la være å følge opp sine lovpålagte plikter på språkfeltet.
Styret i Språkrådet truer med å trekke seg
Når Språkrådets styre tar initiativ til en mer overordnet dialog om hvordan Norge investerer for å sikre bruk av norsk språk, er det også med utgangspunkt i de mange og sammensatte oppgavene som ligger til Språkrådet.
Ved inngangen til 2023 har Språkrådet en oppgaveportefølje som er så stor at også lovpålagte oppgaver må velges bort. For styret i Språkrådet er dette en situasjon det er vanskelig å sitte stille og se på.
Vi ønsker derfor en samtale om språkets plass i kulturpolitikken og om offentlig og privat sektors rolle i å forvalte språket som kulturarv og som nav i det norske samfunnsmaskineriet.
I inneværende styreperiode har Språkrådets styre hatt ett møte med politisk ledelse, i januar 2022. I møtet ble nedskjæringer og kutt i Språkrådets arbeid diskutert. Statssekretæren som deltok i møtet, delte styrets bekymring og ga uttrykk for at dialogen burde fortsette. Styret har derfor ved flere anledninger bedt om nye møter med politisk ledelse. Svarene har vist til den ordinære etatsstyringsdialogen.
Vi må komme i dialog
Språkrådets styre er innforstått med at det er krevende tider. Vi ser like fullt at man også i disse tider finner rom til de viktigste satsingene.
Det er verdt å minne om at språket er vår viktigste felles infrastruktur. En ansvarlig forvaltning av språket vårt er avgjørende for utviklingen av et godt samfunn med like rettigheter for alle og med et opplyst offentlig ordskifte.
Slik ressurssituasjonen er nå, kan ikke styret se at det er mulig å løse oppdraget gitt oss av Kulturdepartementet på en akseptabel måte. Da må vi komme i politisk dialog, slik at vi sammen kan finne en farbar vei videre.
Dersom statsråden ikke finner å kunne prioritere en dialog med Språkrådet i en svært krevende situasjon, må et samlet styre vurdere å be seg fritatt fra sine oppgaver.
