Man får vondt i magen av å følge «Helge Ingstad»-rettssaken

Fregatten kræsjet i et tankskip og sank natt til 8. november 2018. Rettssaken mot den tiltalte vaktsjefen pågår nå i Hordaland tingrett.

Et hjertesukk herfra: Kan statsadvokaten forklare logikken i tiltalen for oss vanlige folk?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Diskusjon rundt skyldspørsmålet skal få hvile under en pågående rettssak – men hvordan kom vi hit?

Hendelsesforløpet og rammevilkårene virker altfor sammensatte til å holde en den gang 29 år gammel vaktsjef personlig ansvarlig.

Flere må bidra for å få til en slik katastrofe av en hendelse.

Dette undrer meg:

  1. Fregatter skal selvfølgelig ikke ha på det automatiske identifikasjonssystemet AIS. Det ville jo være en gavepakke om noen finner det formålstjenlig å bruke ressurser på å overvåke dem.
  2. At fregatter seiler inn og ut fra Haakonsvern, er heller ingen overraskelse. Fedje sjøtrafikksentral (VTS) skal overvåke trafikken i trafikkerte sund. Melder man fra om at man er på vei inn i et sund, er vel jobben til VTS å dirigere sjøtrafikken slik at det ikke blir kollisjoner?
  3. Båter skal ha signallys som sier noe om de er i ro, eller om de er under fart. Det kalles lanterner. Disse er ikke så synlige når det er full flombelysning på båtdekket. Store objekter som går i 2 knops fart, kan dessuten se ut som om de ligger stille. Med full dekksbelysning kan de dessuten ligne på noe helt annet, som et kaianlegg eller en oljeinstallasjon.
    En liten fun fact her: I samme sekund som aktor spør vaktsjefen om «hvordan han kunne finne på å tro at det han så, var en oljeinstallasjon», som om det var en helt uaktuell antagelse, så lå det faktisk seks oljeinstallasjoner inne langs land i samme fjord, jevnfør samtidig sjekk av Marinetrafikk/AIS.
  4. Det 250 meter lange tankskipet «Sola TS» glir sakte ut fra kai i 2 knops fart, snaue 4 km i timen, med full dekksbelysning rett ut i «motsatt kjørefelt» i sundet, og med kun nærradar på. Det er som å kjøre med lesebriller på.
    De stoler nok på AIS-systemet for å få oversikt, selv om de bør vite at det er en marinebase ikke så langt unna. På 10 minutter har den flyttet seg litt over det dobbelte av egen båtlengde. Det er knapt synlig om du ser båten komme mot deg med land som bakgrunn. Særlig når full dekksbelysning burde tilsi at båten, eller hva det nå er, ligger i ro.
  5. Om bord i fregatten er det sånn sett mer relevant å velge å følge med på de andre tre båtene som er på vei nordover i leden mot dem. «Sola TS» setter kollisjonskurs babord i leden, altså i feil kjøreretning, med sterke lesebriller på og uten synlig lanterneføring – med klarering fra VTS.

Noen bøter blir delt ut, men statsadvokaten velger at vaktsjefen på fregatten, som har vært ti minutter på bro, skal tiltales og alene bære hele det personlige ansvaret?

Tiltalte har vel ikke engang bestemt at fregatten skal gå der den går, og uten AIS?

«Én for alle»?

Vaktsjefen kunne ha gjort mer for å unngå ulykken, men her er mange bidragsytere til at det utenkelige kunne skje.

Med dette som bakteppe: Kan statsadvokaten forklare resonnementet for å ta ut en slik tiltale? Forklar oss gjerne samtidig hva som er formålstjenlig med å bidra til et skifte fra «én for alle, alle for én» til «én for alle», så stopper vi der?

Skal vi forvente at noen vil gå i krigen for oss, når de får demonstrert at de helt står alene dersom noe skulle gå galt? Man får vondt i magen av å følge denne rettsaken.