Debatt

I fremtiden har pelsdyr i bur ingen plass

  • Siri Martinsen

Det norske folk mener i dag at pelsdyrenes lidelser veier tyngre enn nytteverdien av at en marginal næring tjener penger på pynt, skriver Siri Martinsen. Olav Olsen

Johan Løkens argumenter for pelsnæringen er et gufs fra fortiden.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Da NOAH ble startet i 1989 var Gunhild Øyangen (Ap) landbruksminister, og som Løken skriver i Aftenposten 4. februar satset hun på pelsdyroppdrett. Hun dro endog til Kina i regi av skandinavisk pelsbransje for å kaste glans over Kinas første pels-show.

Tidene har endret seg i løpet av de 25 årene siden NOAHs oppstart: Den norske Veterinærforeningen, Veterinærinstituttet og Rådet for dyreetikk kritiserer hold av pelsdyr i bur på faglig grunnlag, en samlet norsk motebransje har tatt avstand fra pels og et økende flertall i befolkningen har fått flere partier til å gå inn for avvikling av pelsdyroppdrett – inkludert Øyangens Arbeiderpartiet.

Foreldede argumenter

Men når det gjelder argumentene for pelsnæringen har tiden stått stille – illustrert ved Løkens debattinnlegg.

Siri Martinsen. Kjersti Flugstad Eriksen

Fortsatt forfektes det at pels er «økologisk» og «bærekraftig», til tross for at internasjonale rapporter peker på en ressurskrevende produksjon som kommer dårligere ut enn andre tekstiler. Andre rapporter setter søkelyset på forurensing, og Pelsdyrutvalget skriver at man «ikke har oversikt over kjemikaliebruk». Det foreldede argumentet om bruk av slakteriavfall, er imøtegått av en økonomirapport bestilt av næringen selv, hvor alternative bruksområder er fremlagt.

Det siste halmstrået handler om penger, men at noen tjener penger er ikke et argument for å se bort fra viktige prinsipper i dyrevelferdsloven og faglig kunnskap.

Pelsfarmene, som har fått stadig mer preg av industrianlegg, står for øvrig for én prosent av landbruksinntektene, mens for eksempel blomsterproduksjon står for seks prosent.

Del av sivilisasjonsutviklingen

Løken kaller den økende bevissthet rundt menneskers forpliktelser overfor dyr og miljø, et «traume». For dem som tjener på at ny kunnskap om dyr og miljø ligger ubrukt, kan det nok være det.

For de fleste er det en naturlig del av sivilisasjonsutviklingen å ta mer hensyn til andre skapninger. Også innenfor veterinærstanden foregår denne utviklingen – den gamle veterinærlovens næringslojalitet er byttet ut med en forpliktelse overfor dyrenes beste.

Det «absoluttet» Løken omtaler, finnes ikke: Økt respekt for dyr vokser frem i samfunnsdebatten, og nytte veies mot kostnad.

Det norske folk mener i dag at pelsdyrenes lidelser veier tyngre enn nytteverdien av at en marginal næring tjener penger på pynt.

Men selv næringer som veier økonomisk tyngre, er under debatt. Hvis Løken synes det er uproblematisk at tusenvis av sjøfugl dør med olje i fjærene eller at fisk i oppdrettsanleggene lever med skader, deformiteter og smittsomme sykdommer, så har han ikke mange med seg.

Lidelsene pelsdyrene gjennomgår er ikke skader de «påfører hverandre», men skader vi som samfunn påfører dem. Dette er ikke noe hverken mediene eller veterinærstanden er forpliktet til å «fremme».

Les også:

  1. Les også

    Utvalg går inn for å beholde pelsdyrnæringen

  2. Les også

    Har de virkelig ingenting å skjule?

  3. Les også

    7 nakne fakta om en tykkhudet bransje

Les mer om

  1. Debatt
  2. Pelsdyrnæringen

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Lovlige lovbrudd | Siri Martinsen og Hanne Kristin Rohde

  2. SID

    Fremtiden er ikke pels. Det er på tide å gi opp. | Lina Westermann

  3. DEBATT

    Debatt: «Mediene har ulveblod på hendene»

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 12. februar

  5. DEBATT

    Dagens kortinnlegg | mandag 11. september

  6. KULTUR

    Veganere opplever hets i sosiale medier