Når får vi en stortingsmelding om enslige og aleneboende? | Agnes Husbyn
Vi vil bli hørt!
Kulturminister Trine Skei Grande har lagt frem stortingsmelding (nr. 17, 2018-2019) om ny finansiering av TV-lisensen. Den skal nå gå via skatteseddelen og beregnes etter antall inntektstagere i husstanden.
Det er første gang på år og dag jeg har hørt en politiker uttale at aleneboere rammes urimelig i dagens avgiftssystem. Aleneboere teller ca. 900.000 personer.
Det blir vel et ramaskrik om forslaget, enda det er nær første gang at hensynet til enslige blir fremmet.
Siv Jensen: Sårende med stadige spørsmål om barnløshet
Politikk skaper holdninger
Begrepet «differensiering» kommer nå på pallen, selv om det er langt flere avgifter som rammer hardere, som fastledd på strøm, vann og avløp og veiavgift. Det er holdninger det dreier seg om: Holdninger til at enslige skal betale de samme fastleddene som flerpersonhushold.
Alle politiske avgjørelser er holdningsskapende, derfor er det tause fravær av inkludering dypt urimelig.
Mye vann har rent i havet siden 1976 da sosialminister Rakel Sewerin (Ap) spurte: «Hva skal enslige med fryseboks?» Sewerin var leder av et utvalg om ensliges økonomiske og sosiale stilling. Hvem skulle trenge fryseboks mer enn enslige, som ofte må kjøpe i for store kvanta og nettopp fryse ned?
Eirik Lande har lest over 20.000 kontaktannonser
Forsømt samfunnsansvar
Snart er kommunevalgene i gang i aviser og TV. De seneste årene har avisene hatt store innslag om enslige mens NRK og TV2 utelukkende virker opptatt av å markedsføre parrelasjoner og familie.
Uten tvil er det TV-innslagene som skaper den store oppmerksomheten. Derfor ville det bety så mye om TV-debattene også inkluderte enslige som gruppe. NRK og de andre store TV-kanalene har et samfunnsansvar når det gjelder å påvirke folks holdninger, der «alle skal med».
Gjennom debatter i mediene burde man analysere ensliges situasjon på boligmarkedet, der de over hele fjøla taper i konkurranse med par og to inntekter. Enslige er høyt representert når det gjelder utleieboliger, og med 10-15.000 kroner i månedsleie kan de knapt spare noe til egenandel for kjøp av bolig.
For en del år tilbake hadde Aftenposten en lederartikkel om «den tause hær», altså enslige. Tittelen sikter til at enslige gjennom tidene generelt ikke har fremmet sine krav sterkt nok. Kan en tenke seg at underliggende holdninger om at det eneste «byggende for landet» er å føre slekten videre, gjør at enslige stadig opplever å bli utelatt?
Hun lengter etter en kjæreste, men blir alltid avvist etter noen få dater
Sakker økonomisk akterut
Tidligere var det som oftest én inntekt i familien, som hos den enslige. Da var det rimelig at man ønsket å gi barnefamilier økonomisk støtte, siden det var flere å forsørge på én inntekt.
I dag har de fleste par to inntekter, mot én inntekt hos den aleneboende. Holdningene fra tidligere synes likevel å leve videre, og i dag er det de enslige som har sakket akterut.
Enslige får ofte høre: «Så heldig du er, du som bare har deg selv å tenke på.» For noen vil dette kanskje være sårt å høre, dersom man som enslig også er ensom. Men for de fleste enslige som er engasjert i arbeid, venner og familie, vil det høres rart ut. Skulle man ikke bry seg om andre, bare fordi man er enslig?
Stortingsmelding om mediene er viktig. En stortingsmelding om enslige er også betimelig. Vi var nær ved å få dette i 2005. Det ville være på tide med et gjennomslag for dette i regjering og storting.
