Da ble det 20 kroner mer i timen | Advokat Alexander Nyheim Jenssen
I realiteten sitter den enkelte advokat igjen med en timelønn tilsvarende 530 kroner. Salærsatsen påvirker rettssikkerheten.
• 20 kroner mer i timen for advokatene som står opp om morgenen for å ivareta rettssikkerheten til mødre og fedre som står i fare for å miste omsorgsansvaret for sine barn.
• 20 kroner mer i timen til advokatene som forsvarer dem som risikerer flere år i fengsel.
• 20 kroner mer til dem som tar opp kampen for tvangsinnlagte i psykiatrien.
• 20 kroner mer til dem som arbeider for at Ahmadi som har vært bosatt i Norge siden han var 10 år gammel, ikke skal bli utvist.
• 20 kroner mer til dem som forsøker å overbevise utlendingsforvaltningen om at Sasha faktisk risikerer å bli drept dersom hun returneres tilbake til hjemlandet sitt.
Skal også dekke driftsutgifter
Regjeringen har lagt frem et forslag som gir advokater som arbeider på offentlig sats totalt 1060 kroner i timen. Økningen er altså på 20 kroner fra 2018.
Salærsatsen skal ikke bare dekke lønn til den enkelte advokat, men også alle utgifter som går med til å drive et advokatfirma.
Rundt 50 prosent av salærsatsen går med til driftskostnader. I realiteten sitter dermed den enkelte advokat igjen med en timelønn tilsvarende 530 kroner.
Dette er en timelønn som ikke øker om advokaten må jobbe kveld. Det er en timelønn som ikke øker om advokaten må arbeide natt. Det er en timelønn som ikke øker om advokaten må arbeide på helligdager. Det er en timelønn som heller ikke øker når det arbeides overtid.
Hvis salærsatsen skulle vært justert i henhold til lønnsutviklingen fra 1. januar 2000 og frem til i dag, skulle den vært på 1364 kroner.
Barnevernets bruk av advokater utfordrer rettssikkerheten for foreldre og barn | Thea Totland
Skaper klasseskille
På toppen av dette har regjeringen heller ikke valgt å øke inntektsgrensen for dem som har rett til fri rettshjelp. Grensen er fortsatt på 246.000 kroner for enslige og 369.000 kroner for ektefeller/samboere. Du må altså leve rundt fattigdomsgrensen før du oppfyller vilkårene for å få rett til juridisk hjelp. Dette skjer samtidig som samfunnet i stadig større grad rettsliggjøres.
Tilgangen til juridisk hjelp, eller rettere sagt mangelen på, den skaper et klasseskille. Et skille som veldig mange av oss ikke er bevisst før man selv har behov for juridisk bistand.
Med andre ord: Regjeringen har heller ikke i år valgt å prioritere rettssikkerheten. Heller ikke år har regjeringen valgt å prioritere dem som arbeider for de svakeste gruppene i vårt samfunn.
- I 2017 skrev Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith dette innlegget :
Ny nedtur for rettshjelpen | Merete Smith
Påvirker rettssikkerheten
Vi vil fortsatt hjelpe foreldrene som risikerer å bli fratatt omsorgen for sine barn. Vi vil også fortsette å arbeide for å forhindre uriktige domfellelser. Vi vil fortsette å hjelpe både Ahmadi og Sasha. Hvorfor? Fordi vi bryr oss når ingen andre gjør det.
Men fordi salærsatsen ikke økes, må vi arbeide mer. Vi må påta oss flere oppdrag, og vi må fortsette å arbeide sene kvelder. Vi blir tvunget til å gjøre prioriteringer som til syvende og sist påvirker kvaliteten på det arbeidet som vi legger ned. Som igjen vil påvirke rettssikkerheten for både deg og meg.
Du tenker kanskje ikke over dette nå. Men hvis du en dag har behov for meg, antar jeg du er interessert i å ha en advokat som ikke er overarbeidet og som faktisk har tid til å lytte til dine problemer. Jeg håper selv at jeg vil klare det for din skyld. Fordi det fortjener du, og det fortjener det norske rettssystemet.
