Et restaurantbygg er ikke det Sukkerbiten trenger | Tor O. Austigard

Vinneren av arkitektkonkurransen for fotografihuset på Sukkerbiten ble et meget vakkert bygg, men dessverre ligger det på helt feil sted.

I debatten den siste tiden har motstanderne av museet holdt frem at dette er siste ubebygde tomt på en havnefront som har nok museumsbygg nå, og heller trenger en park. Tilhengerne, undertegnede inkludert, har holdt frem at tomten er stor nok til både park og museum.

Dessverre har vi fått et museum som ikke tjener parkens beste, men som annekterer den og gjør hele øya om til museets forplass.

Museet er organisert med bokhandel og kafé lagt mot sørfasaden mot sjøen. Det er lyst og åpent med glassfasader på alle kanter. Hva kan vel være problematisk med det?

Litt beskyttelse, litt trygghet, litt ro

Problemet er at alt er sett fra museets eget perspektiv og ikke plassens perspektiv. Alle som bader i sjøen en gang iblant, vet at når man bader, så søker man til litt skjermede områder. Det handler om en grunnleggende følelse av litt beskyttelse, litt trygghet, litt ro.

Det er ingen som drar til et badeområde og slenger ut håndkleet foran en terrasse der folk med klær på sitter og spiser blåskjell og drikker vin. Likevel er det dette man ser for seg på Sukkerbiten. Plassen foran museet har en bredde som er sammenlignbar med bredden på kaipromenaden på Aker brygge. Hvem er det som gidder å skifte til bikini der?

Redusert til en kafé

Hele øya kommer til å bli redusert til en kafé med flott utsikt. Det kommer rekkverk rundt uteserveringen, parasoller, menyer på stativ, og kelnere som stresser med å finne plass til alle turistene som spør om de har lutefisk eller elg på menyen. Ingen kommer til å gidde å bade der, kaste frisbee eller jekke en øl i solnedgangen, for kafeen og museet har fullstendig tatt over stedets karakter.

I stedet kunne museet hatt en tett vegg mot plassen, som hadde gitt folk en varm solvegg å sitte mot, eller kanskje til og med et trappeanlegg som hadde gitt mer variasjon også vertikalt. Museet kunne da ligget på baksiden, vendt mot Operaen og Kvadraturen, og gjort lite av seg.

Et enkelt bygg å gjøre om til restauranter

Og da er vi inne på et annet aspekt ved dette glassbygget: Vil virkelig et fotomuseum fungere i et lyst og åpent glassbygg? Kunst skal normalt skjermes mot UV-stråling, og resultatet kommer til å bli tette gipsvegger opp mot glassfasadene.

Vi har fått et glassbygg som kun Hav Eiendom trenger. De får et vakkert bygg som også er rimelig å bygge, og som vil være enkelt å gjøre om til restauranter når fotografihuset finner ut at de skal flytte. Og det kan skje fortere enn man tror: Fotografihuset har sikkert lang kontrakt på Sukkerbiten, men når alternativet er et bygg med ti restauranter stinne av turister, så er også betalingsviljen meget høy for Hav Eiendom, som kan kjøpe fotografihuset ut av sin leiekontrakt og tilby mer egnede lokaler et annet sted i byen.

Oslo lot seg lure til å bygge fisketorget på Rådhusbrygga. Det endte opp som en kommersiell kafé med provoserende god beliggenhet. Skal vi virkelig gjøre det igjen?