Debatt

Kort sagt, onsdag 8. juli

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Er det viktig å skrive godt norsk i PR-bransjen? Og er transkvinner en trussel mot kvinners rettigheter? Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Farlig UV-stråling

I Aftenposten 22. juni tok professor Petter Gjersvik for seg fordeler og ulemper med solstråling. Det var et innlegg med mange gode argumenter for hvorfor man skal være forsiktig med solstråling – og særlig solforbrenning.

Det artikkelen ikke fikk med seg, var betydningen av hvor man befinner seg i terrenget. Alle er ikke på badestranden, noen drar også til fjells. Hvilket høydenivå man befinner seg i, har betydning for UV-strålingen. Det samme gjelder refleks fra snøflater, hvis man befinner seg på en snø- eller isbre.

Mange vil nok velge fjellet og toppturer denne sommeren – kanskje til og med Jostedalsbreen (ca. 2000 moh.). Da må man huske på å ta hensyn både til høyden og refleksen fra snøen. Solstrålingen øker med ca. 15–20 prosent for hver 1000 høydemeter. På toppen av «Josten» vil altså solstrålingen ha økt med 30–40 prosent, og i tillegg kommer refleksen av strålingen fra snøoverflaten.

Rådene til Gjerstad om sunne solvaner er derfor svært viktig å ta med seg også til fjells. Husk at solforbrenning øker risikoen for melanom.

Gustav Bjørbæk, cand.real. (geofysikk, meteorologi)


Faglighet må også gjelde vindkraftmotstand

Én av fem i Norge er sterkt mot vindkraft. Motstanden er blitt mer høylytt og bedre organisert.

Nå gir klimapartiene etter. MDG vil kun ha vindkraft i utbygde områder. SV har nylig vedtatt nei til vindkraft. Regjeringspartiene har jobbet med en stortingsmelding om vindkraft som skal strammes inn.

Vindkraft demonstrerer et klassisk dilemma i norsk politikk: Skal politikken være kunnskapsbasert eller i tråd med folkeviljen? I en ideell situasjon er det ingen motsetning mellom disse to. Her gjelder ikke dette:

Vindkraft spiser opp alle rester av uberørte natur: Nei. Som en del av publikasjonen «Nasjonal ramme for vindkraft på land» presenterer NVE et anslag på mellom 400 og 500 kvadratkilomenter planområde til vindkraft. Det faktiske inngrepsområdet er mye mindre enn planområdet. Vindkraftanlegg tar i dag rundt 0,1 prosent av Norges landareal. Faktisk krever hyttebygging mer urørt areal enn vindkraft.

Man bygger vindkraft hvor som helst: Nei. I Norge er hver sjette kvadratmeter vernet – også mot vindkraft, i form av nasjonalparker, reservater og landskapsvern. 98 prosent av norsk areal er ubebygd- det er fortsatt litt å ta av.

Vindkraft er unødvendig: Nei. Norge trenger opp mot 80 TWh om ren kraft skal erstatte alt fossilt brensel. Hverken energisparing, sol eller vannkraftoppgradering kan gi oss så mye.

Vindkraft er skitten: Nei. Det er regnet av FN som den aller reneste av alle energikilder. Den er ikke perfekt, men den er bedre enn alle andre – inkludert vannkraft.

Det finnes to grunner til at klimapartier bør omfavne vind. Det ene er at vindkraft er det beste våpenet vi har i kampen mot klimaendringer. Det andre er spørsmålet om fakta. Om klimapartiene ikke forholder seg til fakta om vindkraft, hvordan kan folk stole på at de forholder seg til fakta om klima?

Thor Egil Braadland, samfunnsgeograf


  • Har du noe på hjertet? Skriv til debatt@aftenposten.no

Det er viktig å skrive godt norsk

Aftenposten-spaltist Maryam Iqbal Tahir har interessante poeng i sin kommentar den 26. juni. Men det blir for ensidig og unyansert. Tahir stiller ikke spørsmål ved hvorfor Hans Geelmuyden uttaler at det er viktig med gode norskkunnskaper. Kan han ha en erfaring som tilsier at det kan være en utfordring?

Det er ikke tvil om at det eksisterer rasisme. Men det er dessverre også tilfelle at en del voksne som er født og oppvokst i Norge, av innvandrerforeldre, snakker og skriver litt for dårlig norsk. Eller er ikke det lov å mene?

Jeg har selv opplevd det flere ganger, og jeg er ikke alene. Det kan være et dårlig eller galt formulert norsk, trykk på feil stavelser eller gal bruk av preposisjoner. Ja, jeg tror det er et viktig poeng å kunne snakke og skrive godt norsk i reklamebransjen. Språket er verktøyet.

Kristin Kvarme, Oslo


Transkvinner er ikke en trussel mot kvinners rettigheter

29. juni svarte Kari Jaquesson på kronikken til Kaveh Rashidi. Jaquesson mener at det er kjønnsorganet som avgjør kjønnet til en person. Dette er helt feil. Kjønn handler ikke bare om kropp, men om identitet. Det må være opp til hver enkelt av oss å avgjøre hvilket kjønn man har. Ikke det man har mellom bena.

Jaquesson skriver: «Å tvinge et barn til å kalle pappa for mamma er (...) i mine øyne et overgrep mot barnet.» At hun kaller det å be barn om å respektere transpersoner for «overgrep», er helt forkastelig. Å sammenligne dette med voldtekt og omsorgssvikt er en hån mot alle barn som er blitt utsatt for overgrep.

Vi har også et veldig ulikt syn på hva diskriminering er. Hvordan kan det at en person som lever livet sitt som seg selv, være kjønnsdiskriminering? Å anerkjenne transpersoner for den de er, går på ingen måte utover kvinners rettigheter.

Transkvinner er ikke en trussel mot kvinners rettigheter, slik Jaquesson antyder. Tvert imot, vi står alle sammen i kampen mot kjønnsdiskriminering. Å bruke tid og energi på å kjempe mot enkelte menneskers rett til å være selv er omtrent så fjernt fra dette som man kommer.

Erika Melhus og Marika Jenssen, Unge Venstre


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august

  5. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 1. august