Debatt

Vi må knuse noen myter om WWF og årets TV-aksjon | Karoline Andaur

  • Karoline Andaur
    generalsekretær, WWF Verdens naturfond

Plastsøppel som kronprins Haakon har plukket opp fra havbunnen etter et dykk med WWF utenfor Sjøstrand i Asker i fjor. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Det er behov for å rette opp i rykter og direkte feil som verserer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sjelden ser vi en miljøsak engasjere Norges befolkning mer enn kampen mot plast i havet. Likevel har ikke oppkjøringen til årets TV-aksjonen vært konfliktfri.

Årsaken er uenighet med Verdens naturfond (WWF) i helt andre saker enn det pengene faktisk går til. Det er behov for å rette opp i rykter og direkte feil som verserer.

Halvsannheter og feilinformasjon

Hvert minutt havner nye 15 tonn plast i havet, og hele ni av ti nordmenn er bekymret for denne forsøplingen. NRK tildelte i 2019 WWF årets TV-aksjon, hvor vi skal få på plass varige løsninger i fire av de landene der problemet er størst: Thailand, Vietnam, Filippinene og Indonesia.

Dermed kan man hindre at 7000 tonn plast hvert år havner i havet og elvene. Ingen av midlene fra TV-aksjonen går til WWF som organisasjon, men er øremerket til kampen mot plast i havet.

Likevel har enkelte kommuner bestemt at de ikke ønsker å støtte TV-aksjonen «Et hav av muligheter».

Det er selvfølgelig frivillig å bli med på eller gi til TV-aksjonen, og vi respekterer dem som tar det valget. Men beslutningen må baseres på fakta, ikke halvsannheter og feilinformasjon.

Derfor vil vi kommentere noen av de vanligste mytene om WWF, én gang for alle.

Karoline Andaur, WWFs generalsekretær. Foto: Haakon Nordvik / WWF

Myte 1: WWF har skyhøye lederlønninger

Rådgiverne våre har lønn som tilsvarende stillinger i departementene, mens seniorrådgivere og avdelingsledere ligger på et lavere nivå enn de ville gjort som statsansatte. Selv har jeg en årslønn på 990.000 kroner. Dette er mindre enn tilsvarende stilling i staten og på nivå med de store humanitære organisasjonene i Norge.

Den feilaktige påstanden om høye lederlønninger antar vi stammer fra nyhetssaker om inntekten til topplederen for WWF i USA, noe som vi hverken kan eller vil forsvare. Vi synes det er feil at ledere i veldedige organisasjoner skal tjene såpass mye mer enn en ordinær arbeider, noe vi har tatt opp med dem en rekke ganger.

Myte 2: WWF står bak menneskerettighetsbrudd

I en artikkel på nettstedet Buzzfeed ble WWF i fjor anklaget for finansiering og støtte til grupper, blant annet i Nepal og Kamerun, som har begått brudd på menneskerettighetene. Ifølge nettstedet har de utført alvorlige handlinger mot lokalbefolkningen, mens de var satt til å beskytte utrydningstruede dyr.

Selv om WWF i Norge ikke har hatt noe med disse prosjektene å gjøre, er anklagene ekstremt alvorlige og fullstendig uakseptable. WWF vil aldri tolerere brudd på menneskerettigheter, og WWF i Norge har klare retningslinjer om at vi aldri finansierer naturvernprosjekter med væpnede voktere.

Det foregår nå en uavhengig granskning, og konklusjonen blir offentliggjort. Alle kritikkverdige forhold skal ryddes opp i, og vi skal jobbe med våre kolleger internasjonalt for å sikre at det aldri skjer igjen.

Myte 3: WWF motarbeider rovdyrforliket og vil frede alle rovdyr

Mange oppgir WWFs syn på rovdyr som årsak for ikke å støtte TV-aksjonen. Å være uenig i sak er absolutt lov, og vi har stor forståelse for at mange ikke ønsker rovdyr der beitedyr og folk ferdes.

Men det gir ikke grunn til å feilinformere. WWF støtter opp om Stortingets rovdyrforlik. Vi har aldri sagt at det ikke kan felles rovdyr, og vi er ikke prinsipielle motstandere av jakt. Det vi er opptatt av, er naturens rettssikkerhet, og at Norge har en forpliktelse til å sikre overlevelsen til de fire store rovdyrene i norsk natur. Dette er selve grunnlaget for forvaltningen og rovviltforliket i Norge.

Vi håper debatten fremover kan ta utgangspunkt i fakta, ikke rykter og feilinformasjon. Ikke minst håper vi at fokuset flyttes til prosjektene midlene i sin helhet skal gå til. I tillegg til de 900.000 menneskene vi skal gi et bedre liv med dugnadspengene fra TV-aksjonen.

Vi har bare ett hav, og vi må jobbe sammen hvis vi skal redde det.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Miljø
  2. Plastavfall
  3. WWF
  4. Natur

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Spøkelsesfiske er en spesielt farlig form for plastforurensning

  2. DEBATT

    Vårt Land-redaktør svarer på kritikk om «rå» journalistikk mot Shabana Rehman

  3. NORGE

    Få oversikt: Dette er avsløringene og krangelen om Kommune-Norges nye journalsystem

  4. KRONIKK

    Norske universiteter må også ta opp kampen mot rasisme

  5. ØKONOMI

    Bellona-Hauge om Castberg: Frykter alvorlige konstruksjonsfeil

  6. SPORT

    Derfor hagler kritikken mot tennisforbundet