Byene har et relativt stort handlingsrom for å regulere elsparkesykler
De seriøse elsparkesykkelselskapene ønsker dialog. Det åpner muligheter for frivillige avtaler.
Et avklart lovverk for å regulere delte elsparkesykler i byene kommer ikke på plass over natten. Hvilket handlingsrom har byene innenfor dagens regelverk? Det er relativt stort, særlig hvis man inkluderer frivillige avtaler mellom utleieaktører og byene.
Utleieaktører og byene har de siste månedene diskutert hvem som har lovhjemmel for å regulere elsparkesykkelmarkedet. Dele-elsparkesykkelselskapet Ryde har langt på vei fått rettslig medhold både i Trondheim og Bergen, hvor de er blitt saksøkt av kommunene for å sette ut elsparkesykler uten tillatelse eller avtale. Begge sakene er anket.
Lovgrunnlag
Men veitrafikkloven, trafikkreglene og politivedtektene i byene gir myndighetene tilstrekkelige virkemidler og lovgrunnlag for å håndtere flere av de mest problematiske utfallene av dagens uavklarte situasjon. Blant annet følgende tiltak:
• Bøtelegge ulovlig kjøring (rødt lys, ruspåvirket, på fortau til hinder for andre)
• Inntauing av sykler som er til hinder
• Etablere informasjonskampanjer om bruk og parkering
• Tilrettelegge infrastrukturen (parkeringsarealer, sykkelfelt)
Politiet til aksjon mot kjøring på rødt lys, 132 fikk bot
Frivillige avtaler
De seriøse elsparkesykkelselskapene ønsker dialog. Det åpner muligheter for frivillige avtaler. I Oslo har aktørene foreslått en forpliktende avtale som blant annet skal bidra til mindre forsøpling og bedre trafikksikkerhet. I Drammen er kommunen og Zvipp enige om å rydde syklene inn hver natt. Med andre ord, veien ligger åpen for å etablere tiltak basert på frivillige avtaler. Noen eksempler er:
• Etablere soner der antall utplasserte sparkesykler begrenses
• Ha soner der kjøring/parkering ikke skal skje
• Etablere soner med redusert hastighet
• Kreve moderat responstid for å fjerne sykler (12-24 timer)
• Kreve brukeropplæring
• Etablere jevnlige dialogmøter mellom aktører og myndigheter
Markedsregulering krever regelendring
Jo større konkurranse, desto vanskeligere vil det være å inngå avtaler på frivillig basis. Da må markedsadgangen reguleres, og den muligheten har byene trolig ikke i dag. Det samme gjelder virkemidler som for elsparkesykkelselskapene vil oppleves inngripende. Dette gjelder tiltak som krever regelendringer eller lovavklaringer og omhandler:
• Markedsadgang og streng antallsregulering
• Gategrunnsleie eller annen betaling/avgift
• Bestemme soner hvor et visst antall sykler skal utplasseres (f. eks ytre by)
• Hjelmpåbud
• Aldersgrense (18 år)
• Kreve ansvars- /ulykkesforsikring
Flere virkemidler tilgjengelige
Kort oppsummert: Det er flere virkemidler som byene og andre myndigheter kan bruke langt mer aktivt enn i dag. Det gjelder især tiltak for å redusere uønsket kjøring og parkering/forsøpling. Dernest kan man komme et godt stykke videre med frivillige avtaler, ikke minst når det gjelder brukeropplæring og soner for parkeringsforbud, kjøreforbud og redusert hastighet.
De sterkeste virkemidlene, som regulering av markedsadgang og tiltak som kan ha større økonomiske konsekvenser for elsparkesykkelselskapene, ser derimot ut til å forutsette klarere lovhjemler.
