Villedende påstander fra fagmiljø gir en feilaktig forståelse av meslinger | Sigurd Nes

Dette gir et mer skremmende bilde av sykdommen.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Er meslingvaksinen farligere enn meslinger?» het en kronikk forfattet av pediatriprofessorene Torstein Vik og Henrik Døllner og overlege Svein Arne Nordbø, alle tilknyttet NTNU /St.Olav.

Kronikken har store faglige svakheter og bidrar til å undergrave tilliten til fagmiljøene og skape ubegrunnet sykdomsangst.

Mer skremmende bilde

Det hevdes at dødeligheten av meslinger er 1 av 500 – 1 av 1000. Dette er et tall fra CDC i USA som baserer seg på innrapporterte tilfeller og ikke den faktiske forekomsten. Dette gir et mer skremmende bilde av sykdommen.

Ifølge kronikken skulle vi da ha hatt 60-120 dødsfall årlig i Norge på 1960-tallet. Folkehelseinstituttet oppgir en dødelighet på 1 av 3333, noe som tilsier ca. 19 dødsfall.

Tall fra SSB over den faktiske dødeligheten for meslinger tiåret innen vi startet opp vaksineringen her i Norge i 1969 viser et snitt på tre årlige dødsfall. Dette gir en dødelighet på ca. 1 av 21.000 i snitt over hele tiårsperioden, og i den siste halvdelen 1 av 26.000.

Spesialistenes påstand er derfor 52 ganger høyere enn de faktiske tallene fra SSB, som indikerer at sykdommen hos de aller fleste hadde en mild karakter, noe som samsvarer med den allmenne oppfatningen av sykdommen blant befolkningen og medisinsk ekspertise på den tiden.

Bivirkningene

Det påstås videre at bivirkningene av vaksinene er milde og lite alvorlige. Vi mener det ikke er grunnlag for å konkludere på denne måten så lenge det nesten ikke har vært utført studier med biologisk nøytralt placebo. Oftest blir vaksinen testet mot en annen vaksine, og observasjonstiden begrenser seg til få dager. Adjuvansene har ikke blitt adekvat undersøkt og heller ikke for deres toksiske synergier. I tillegg vet vi at ca. 1 prosent av bivirkningene blir registrert, samtidig er vi vitne til en uforklarlig, men alvorlig økning av kroniske og autoimmune sykdommer.

At kronikkforfatterne i tillegg finner det «interessant» at tyske myndigheter vil innføre tvangsregimer, avslører en mangel på respekt for informert samtykke, som er grunnleggende i samspillet mellom pasient og helsepersonell.