Debatt

Hat er i ferd med å bli normalen både i liberale demokratier og autoritære regimer | António Guterres

  • António Guterres
    António Guterres
    Generalsekretær i FN

FNs generalsekretær António Guterres tar initiativ for å motvirke hatretorikk. Foto: Mary Altaffer / TT NYHETSBYRÅN

Hatretorikk mot troende og «andre» spres over hele verden.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En truende bølge av intoleranse og hatbasert vold er rettet mot tilbedere av forskjellige trosretninger verden over. Dessverre – og forstyrrende nok – er slike hendelser blitt altfor velkjente.

De siste månedene er jøder blitt myrdet i synagoger, gravsteinene deres er blitt ødelagt av svastikaer, muslimer er blitt skutt ned i moskeer, og deres hellige steder er blitt vandalisert. Kristne er blitt drept i bønn, og kirker er blitt satt i brann.

FNs generalsekretær António Guterres Foto: Rafael Marchante / Reuters / NTB scanpix

Bak disse forferdelige angrepene ligger en stadig mer avskyelig retorikk som rettes ikke bare mot religiøse grupper, men også minoriteter, flyktninger, kvinner og grupper som kategoriseres som såkalte «andre».

Samtidig som hatretorikk sprer seg som ild i tørt gress, utnyttes sosiale medier for å spre fordommer. Bevegelser knyttet til nynazisme og nasjonalisme vokser, og hardtslående retorikk blir redskap for politisk gevinst. Hat er i ferd med å bli normalen i både liberale demokratier og autoritære regimer og kaster en skygge over menneskeheten.

Hatretorikk og menneskerettigheter

FN har en lang historie når det gjelder å mobilisere verden mot hatretorikk av alle slag gjennom omfattende handlinger for å forsvare menneskerettigheter og fremme loven. Hele organisasjonens identitet er forankret i marerittet som følger når hatretorikk får stå uimotsagt for lenge.

Vi anser hatretorikk som et angrep på toleranse, inkludering, mangfold og selve essensen av våre menneskerettigheter.

Hat undergraver sosial samhørighet, oppløser felles verdier, kan legge grunnlag for vold og samtidig ødelegge for forhold som fremmer fred, stabilitet, bærekraftig utvikling og menneskelig verdighet.

FN har lansert mottiltak

De siste tiårene har hatretorikk vært forløper til grusomheter, inkludert folkedrap, fra Rwanda til Bosnia og Kambodsja.

Jeg frykter at verden er i ferd med å nå et nytt, akutt stadium i kampen mot hat.

Dette er grunnen til at jeg har lansert to FN-initiativer som et svar på situasjonen.

For det første har jeg nettopp lansert en strategi og handlingsplan for tiltak mot hatretorikk for å koordinere innsatsen over hele FN-systemet, ta tak i grunnleggende årsaker og gjøre vår respons mer effektiv.

For det andre utvikler vi en handlingsplan for at FN skal bli fullt ut engasjert i arbeid med å ivareta religiøse steder og sørge for sikkerheten til religiøse bygg.

Mangfold er aldri en trussel

Til dem som insisterer på å bruke frykt for å splitte samfunn, må vi si: Mangfold er en rikdom, aldri en trussel.

En dyp og vedvarende, gjensidig respekt og mottagelighet kan overgå innlegg i sosiale medier som blir delt i en brøkdel av et sekund.

Vi må aldri glemme at vi alle, når alt kommer til alt, er «noen andre» for noen, et eller annet sted.

Det kan ikke eksistere noen illusjon av sikkerhet når hat er utbredt.

Som del av en felles menneskehet er det vår plikt å ta vare på hverandre. All handling som tar sikte på å takle og konfrontere hatretorikk må være i samsvar med grunnleggende menneskerettigheter.

Å adressere hatretorikk betyr ikke å begrense eller forby ytringsfrihet.

Det innebærer å hindre hatefulle ytringer fra å eskalere til noe farligere, særlig oppfordring til diskriminering, fiendtlighet og vold som er forbudt i henhold til internasjonal lovgivning (folkeretten).

Hat er en trussel mot oss alle

Vi må behandle hatretorikk på samme måte som vi behandler ondsinnede handlinger: Ved å fordømme den, nekte å forsterke den, motvirke den med sannhet og oppfordre gjerningspersonene til å endre oppførsel.

Det er på tide at vi står sammen for å stoppe antisemittisme, hat mot muslimer og forfølgelse av kristne og alle andre former for rasisme, fremmedhat og intoleranse. Regjeringer, sivilsamfunnet, privat sektor og mediene har alle viktige roller. Politiske og religiøse ledere har et spesielt ansvar for å fremme fredelig fellesskap.

Hat er en trussel mot oss alle – å bekjempe hatretorikk er derfor en jobb for oss alle. Sammen kan vi slukke ilden av hatretorikk og opprettholde verdiene som samler oss i én, menneskelig familie.

  • Her kan du lese artikler om hatretorikk og hatkriminalitet i Norge. Alle har vært publisert denne måneden:
  1. Les også

    Oppskrapet hud, merker på skulderen, et blodig kne. Alexander Scheis bilder og historie fra Pride tar av på Facebook.

  2. Les også

    Ekteparet orker ikke bli boende etter hærverk

  3. Les også

    «Trakasseringen vil foregå helt til du endrer kurs, trekker deg fra politikken, eller begår selvmord»

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Hatkriminalitet
  2. Radikalisering
  3. Høyreekstremisme
  4. FN
  5. António Guterres

Relevante artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Kronikk: Språklig søppel er en trussel mot demokratiet

  2. NORGE
    Publisert:

    Statsministeren tror unge er mer åpne enn eldre for muslimer: – Håpet ligger i tid og normalisering

  3. DEBATT
    Publisert:

    Dette er tid for fornuft, ikke panikk. Forskning, ikke fordommer. Fakta, ikke redsel.

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Nordens statsministre: Vi vil ha et sterkere nordisk samarbeid i et sterkere FN

  5. NORGE
    Publisert:

    Hun fronter kampen mot islamisme sammen med flere profiler i Europa. Nå ber hun norske politikere handle.

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Ti punkter for å motarbeide muslimhat