UDI er opptatt av kvalitet, men feil kan skje | Frode Forfang
Hovedbildet er at saksbehandlingen holder en tilfredsstillende kvalitet.
Aftenposten har de siste månedene hatt tre oppslag om enkeltsaker der UDI har omgjort vedtaket i to av dem etter at avisen har tatt opp saken.
Jeg forstår at det kan etterlates et inntrykk av at tilfeldigheter og medieoppslag avgjør utfallet av sakene, og at det svikter i kvaliteten i saksbehandlingen.
Skulle kastes ut av Norge: UDI mente Mahsa kunne ha kontakt med datteren (6 mnd.) via internett
Felles for de aktuelle sakene er, som Aftenpostens Andreas Slettholm er inne på i sin kommentar, et svært strengt regelverk og situasjoner der hovedregelen tilsier avslag eller utvisning.
Samtidig åpnes det for skjønnsmessig å vurdere unntak etter det loven omtaler som «sterke menneskelige hensyn».
Dette er ekstra krevende saker, og feil kan forekomme.
Ofte er det heller ikke snakk om direkte feil, fordi regelverket kan åpne for begge utfall etter en vurdering av de konkrete omstendighetene.
Er vedtaket negativt, vil det vanligvis påklages. Da vil UDI se på saken på nytt. Hvis vi opprettholder vedtaket, vil Utlendingsnemnda foreta en egen, uavhengig vurdering av saken.
Jevnlige kvalitetsmålinger
UDI er opptatt av kvaliteten i saksbehandlingen. Som ett av flere tiltak i kvalitetsarbeidet gjennomfører vi årlige målinger, basert på fastsatte kvalitetsstandarder, av utvalgte sakstyper. Disse er stikkprøvebasert og innenfor områder hvor vi antar det er økt risiko for ulike avvik.
Hovedbildet er at saksbehandlingen holder en tilfredsstillende kvalitet, men at det hele tiden finnes områder som må forbedres, for eksempel gjennom endring av rutiner eller retningslinjer, opplæringstiltak eller annet.
Vi er opptatt av en intern kultur der feil synliggjøres slik at vi kan gjøre forbedringer.
Rapportene fra kvalitetsmålingene er selvkritiske i formen og er åpne for offentlig innsyn.
For noen år siden fikk systemet vårt for kvalitetsmålinger en egen pris, utdelt av finansministeren.
Standardiserte formuleringer
I flere av oppslagene har Aftenposten fokusert på uheldige begrunnelser i vedtakene.
Hun er født og oppvokst i Norge: UDI vurderte at hun ikke hadde «særlig tilknytning til Norge»
Som regel har disse formuleringene ikke hatt avgjørende betydning, men vi skal se nærmere på hvordan vi formulerer oss, spesielt i saker som berører barn.
Det er riktig som det ofte antydes, at vi bruker en del standardiserte formuleringer i vedtakene våre.
I en virksomhet som fatter over 90.000 vedtak i året, er det et viktig bidrag til effektiv drift.
Alle formuleringer er selvsagt ikke standardiserte, men når slike skal brukes, ligger mye av vurderingene i å velge riktige standardformuleringer.
Det er naturlig nok ikke tilfeldig hvilke saker som tas opp av mediene. Dessuten er det opplagt sunt å bli sett i kortene.
Selv om det ikke ser så heldig ut for UDI når vi snur, er det likevel langt bedre at vi gjør det når vi ser at det er det riktigste, fremfor å tviholde på at vi hadde rett.
