Det er ingen tvil om at kjøttet er verst | Marie Henriksen Bogstad
Det gagner hverken forbrukeren eller planeten om vi svartmaler frukt- og grøntimport.
I Aftenposten 21. januar skriver Nina Kristiansen om hvordan man kan ta dårlige klimavalg også om man velger vekk kjøttet.
Dessverre går Kristiansen i sin egen felle og forenkler flere poenger som også er en del av det sammensatte bildet av matens klima- og miljøavtrykk.
Et grønt kosthold kan ha høyt klimaavtrykk | Nina Kristiansen
Hoveddriver til økte klimagassutslipp
I en klimasammenheng er det ingen tvil om at animalske produkter er verstingen. Cicero senter for klimaforskning konstaterer at «kjøttproduksjon har høyere klimagassutslipp enn for eksempel grønnsaker, uansett hvor nært eller langt unna tallerkenen din det produseres».
På tross av at vi har stort potensial for å produsere mer mat direkte til folk i Norge, så brukes 90 prosent av jordbruksarealet vårt til fôrproduksjon. Husdyrene blir stadig mer produktive og krever stadig mer energirikt fôr, noe som fører til at jordbruket beslaglegger betydelig med arealer utenfor våre egne landegrenser.
Halvparten av kraftfôrråvarene er importert, for eksempel soya fra Brasil. I likhet med Kristiansens eksempel om banan, så er ikke soyaens reise særlig klimagunstig. Selve produksjonen bidrar også til avskoging og tap av biologisk mangfold. Fjorårets to rapporter fra FNs klima- og naturpanel viser at husdyrindustrien er en av hoveddriverne til økte klimagassutslipp og tap av naturlige økosystemer.
Spiser du laks? Vet du hva den er laget av? | Joacim Lund
Vri over på planter
Forskning fra Universitetet i Oxford viser at vi, uten å svekke matsikkerheten, kan frigjøre 75 prosent av jordbruksarealet globalt ved å kutte ut animalske produkter fra kostholdet. Frigjort areal hvor man kan restaurere vill natur og plante skog, to tiltak som er helt sentrale for å møte globale klimautfordringer.
Redusert kjøttforbruk styrker også den regionale matforsyningen, og Nordisk ministerråd anslår at vi kan fø 37 mill. mennesker i Norden om vi kutter kjøttforbruket opptil 90 prosent. Ifølge forskningsprosjektet Food Pro Future ved NMBU kan vi i Norge være tilnærmet selvforsynte på belgvekster om vi følger EAT-kostholdet.
Kornsorter som havre, som er godt egnet for norske forhold, brukes i dag hovedsakelig til dyrefôr på tross av at vi fint kan spise mer av det.
Ser vi til Sverige og Finland, utnytter de havre til produksjon av innovative planteprodukter som havremelk og «pulled oats».
Dette kan vi få til her hjemme også, men da må vi vri jordbrukets virkemidler vekk fra husdyr og over på planter.
Spise mer norskprodusert
Selvfølgelig må vi også oppfordre forbrukeren til å spise mer norskproduserte matvekster – og ikke minst oppfordre politikerne til å legge til rette for dette.
Men det gagner hverken forbrukeren eller planeten om vi svartmaler frukt- og grøntimport.
Vi er heller nødt til å sette søkelys på de mangfoldige problemene knyttet til kjøttindustrien – som er langt flere og større, og som omfatter langt mer enn bare klimagassutslipp.
Om vi tåler at ting er sammensatte, så må vi iallfall tåle å se kjøttindustrien for det problemet den er.
