Debatt

Kongeparets helt spesielle gave | Ingjerd Hoëm og Martin Biehl

  • Ingjerd Hoëm
    Styreleder, Kon-Tiki Museet
  • Martin Biehl
    Direktør, Kon-Tiki Museet

Året er 1955, kronprins Olav og prins Harald er kommet om bord på MS Chr. Bjelland på Rådhuskaia i Oslo for å ønske Thor Heyerdahl lykke til med Påskeøya-ekspedisjonen. Nå, 63 år senere, er det kong Harald og Thor Heyerdahl jr. som møtes når gjenstandene skal bringes tilbake. Gjengitt med tillatelse fra Kon-Tiki Museet

Kongen og dronningen knytter bånd mellom Påskeøya og Bygdøy.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kongens og dronningens første offisielle utenlandsreise i 2019 går til Chile.

26. mars lander de på flyplassen i hovedstaden Santiago de Chile for å markere 100 år med diplomatiske forbindelser. Da har de med seg en helt spesiell gave.

Google Maps

Gaven er ikke større enn at kongen kan ha den i lommen. Og den er egentlig ikke til landet Chile. Den er til provinsen Rapa Nui, eller Påskeøya, som ligger 3515 kilometer ute i havet, vest for det kontinentale Chile. Rapa Nui er det mest avsidesliggende stedet på jorden.

Kunne fått plass i kongens lomme

Den lille harddisken, som kunne ha ligget i lommen til Hans Majestet, inneholder den digitale utgaven av de 1822 fotografiene Thor Heyerdahl tok på sine mange reiser til Rapa Nui.

Bildene er første ledd i en tilbakeføring som på mange måter er ganske enestående. Digitale bilder kan mangfoldiggjøres i det uendelige. Men her er symbolverdien viktig. Gjennom sine fotografier dokumenterte den norske oppdageren og vitenskapsmannen Rapa Nuis historie fra sitt første besøk der i 1955 til det siste i 1988.

Ingen andre har gjort det så grundig og med en slik kjærlighet til øya. Når alle protokoller er undertegnet, skal et større antall menneskelevninger og arkeologiske gjenstander sendes til Santiago de Chile.

Derfra skal de senere overføres til Rapa Nui. Frem til i dag har ikke museet på Rapa Nui vært i stand til å ta imot gjenstandene.

Thor Heyerdahl jr. (80) med en hodeskalle fra Påskeøya som hans berømte far tok med seg tilbake til Norge i 1956. Nå skal den og en rekke andre levninger og gjenstander leveres tilbake. Også Heyerdahl jr. er med på kongeparets reise, i første omgang for å signere avtalen om tilbakeføringene. Heiko Junge, NTB scanpix

Les også

Thor Heyerdahls teori om Påskeøya bekreftet

Tilbakeføringer

Internasjonalt kalles en slik tilbakeføring for repatriering. Den som følger med i internasjonalt museumsliv, vet at slik repatriering sjelden skjer uten strid.

Utgangspunktet er vanligvis at en befolkning i sør eller øst krever å få tilbakeført gjenstander europeerne tok med seg langt tilbake i tid. Det var en kolonitid preget av store maktforskjeller og urettferdighet.

Repatriering kan også være brennaktuelt innad i et land, som da Aslak Hættas og Mons Sombys familier krevde at De Schreinerske samlinger skulle utlevere kraniene til familienes halshuggede forfedre.

Kraniene stammet fra Kautokeino-opprøret i 1854, og de ble først nektet utlevert. Beslutningen ble senere omgjort, og kraniene ble re-begravet i Talvik kirke utenfor Alta 1997.

«Blå kjole i okergul lenestol», malt av henri Matisse (1937) Terje Bendiksby / NTB scanpix

De fleste her hjemme husker også tilbakeføringen av et Matisse-maleri fra Henie Onstad Kunstsenter til familien som opprinnelige eide verket. Det ble konfiskert av nazistene under krigen. Nå var det de fjerne slektningene til den franskjødiske kunstsamleren Paul Rosenberg som krevde å få tilbake Matisse-maleriet «Blå kjole i okergul lenestol». Noe de også fikk til slutt.

Nærmest rørende mottatt

Slik er det ikke her. Kon-Tiki Museet tok kontakt med myndighetene i Chile og guvernøren på Påskeøya for å drøfte begynnelsen på en tilbakeføring. Vi har hele tiden vært på tilbudssiden, og vårt initiativ er blitt nærmest rørende mottatt.

Vi på Kon-Tiki Museet liker å tro at vi her går foran som et godt eksempel. Samtidig legger vi ikke skjul på at slik tilbakeføring har mange sider, og at all tilbakeføring ikke er like selvsagt.

Det er enklest med kulturminner som er røvet for at røveren skal selge tyvgodset og berike seg. Det skal tilbakeføres. Men det paradoksale her kan være at de som krever gjenstandene tilbake ikke er et hakk bedre. Da kan det være riktig å vente til landet har fått en legitim ledelse.

Vi har også sett at gjenstander som i sin tid ble tatt med til Europa, ikke alltid får noen trygg havn om de blir repatriert til sitt opprinnelige hjemland. Det kan være et land som ikke har infrastruktur til å ta vare på gjenstander med mulig milliardverdi. Da kan det være fornuftig å vente, men slikt tilhører heldigvis til sjeldenhetene.

Vår klare holdning er at repatriering av menneskelevninger og museumsgjenstander er en viktig del av hva et moderne museum med aktuelle samlinger må interessere seg for.

Det Heyerdahl utløste

Innbyggeren på Rapa Nui lever av turisme. De gir selv uttrykk for hva turismen skyldes. Thor Heyerdahl skrev i 1957 boken Aku Aku. Den utløste en strøm av interesserte mennesker til Rapa Nui, og slik er det fortsatt.

Svært mange av disse turistene har, etter lesingen av Aku Aku, først vært på Oslos museumshalvøy på Bygdøy og sett Kon-Tiki og Ra. Så er det Rapa Nui neste.

Chile har cirka 70 ambassader over hele verden. De gjør sikkert en god jobb både for landet og for Rapa Nui. Men den fremste kulturambassaden for Rapa Nuis rundt 5800 innbyggere ligger på Bygdøy i Oslo. Og slik håper vi det kommer til å være i overskuelig fremtid.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Thor Heyerdahl
  2. Kon-Tiki
  3. Påskeøya
  4. Debatt

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Kon-Tiki Museet overtar 5000 private Thor Heyerdahl-bilder

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 22. mars

  3. DEBATT

    Det er mange grunner til at togene ikke kan kjøre hele tiden

  4. DEBATT

    Lytt til klimaungdommen!

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 27. mars

  6. DEBATT

    Klimastreikende ungdom behandles som de første kvinnesaksforkjemperne