Kort sagt, torsdag 9. januar
Ytringsfrihet. Krenkelser. Frivillighet. Her er dagens kortinnlegg.
De lettkrenkedes demokratiske bidrag overses ikke
Professor i filosofi Odin Lysaker skriver i Aftenposten at det er problematisk at mandatet til den nye ytringsfrihetskommisjonen bruker et begrep som «de mest lettkrenkede». Lysaker har et poeng når han understreker at krenkede som uttrykker seg i offentligheten, ikke har siste ord i saken, men heller «et innspill i det pågående ordskiftet». Han mener vi ikke må glemme at de mest lettkrenkede kommer med sitt demokratiske bidrag når de uttrykker seg.
Ordskiftet på sitt beste fungerer slik Lysaker beskriver. For eksempel kan det være viktig at innvandringsliberale som mener debatten om integrering er blitt for hard, kritiserer retorikken. På den annen side kan det være viktig at lettkrenkede på den innvandringskritiske fløy uttrykker sitt demokratiske bidrag.
Lysaker bommer likevel litt i sin kritikk av mandatet, for det som står der, er at ytringsfriheten kan bli utfordret hvis «det er de mest lettkrenkede som skal definere rammene for samfunnsdebatten» (min utheving). Det er altså når de lettkrenkede ikke bare kommer med innspill i den offentlige debatten, men forsøker å ramme inn og definere hva som er greit å si, at ytringsfriheten kan utfordres.
Den mye omtalte identitetspolitikken fører for eksempel til at ulike grupper blir utdefinert som legitime stemmer i den offentlige debatten. «Hvordan kan du som hvit og privilegert mann mene noe om dette?» er blitt en gjenganger. Andre grupper opplever å bli utdefinert på samme måten. At det kan utgjøre et problem for ytringsfriheten, er åpenbart.
Lars Kolbeinstveit, filosof i Civita
Vi kan alle lære å bli mindre krenkbare
Odin Lysaker skriver i et debattinnlegg i Aftenposten 7. januar at «det er verdt å minne om at alle mennesker er krenkbare». Men det er enda større grunn til å minne om at vi alle kan lære å bli mindre krenkbare. Forutsetningen er at vi tar ansvar for egne følelser.
Jan A. Andersen, psykolog og konliktbehandler
Politikk for en sterk og selvstendig frivillighet
I likhet med Stian Slotterøy Johnsen gledet jeg meg over at Aftenposten viet sin leder 2. juledag til å beskrive det denne regjeringen la vekt på i Frivillighetsmeldingen: En sterk, selvstendig og mangfoldig frivillighet er avgjørende for den høye tilliten vi har i Norge og bør derfor være åpen for alle.
Skal vi få til bredere deltagelse, må vi bygge opp om en frivillig sektor som får vokse på egne premisser. Derfor har vi styrket den ordningen som når bredest ut, med over 730 millioner kroner siden 2013. I desember mottok rundt 22.000 organisasjoner kompensasjon på mer enn 1,6 milliarder kroner fra momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. I Frivillighetsmeldingen har vi varslet at ordningen skal være på 1,8 milliarder kroner i 2021. Dette står fast.
At mennesker finner sammen om å løse behov i samfunnet og om å gjøre en innsats for andre, skjer ikke gjennom påbud. Jeg er derfor glad for at Frivillighet Norge understreker at det primært er organisasjonene selv som må engasjere flere medlemmer. Myndighetenes oppgave er å bidra til at vi har en sterk frivillig sektor som fortsetter å utvikle seg på egne premisser.
Trine Skei Grande, kultur- og likestillingsminister (V)
