Debatt

Hverken svartmaling eller skjønnmaling: Negative holdninger til muslimer må bekjempes | Christhard Hoffmann og Vibeke Moe

  • Christhard Hoffmann
  • Vibeke Moe
    Begge ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), redaktører for rapporten Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017

Kjetil Rolness kritiserer den offentlige reaksjonen på moskéangrepet i Bærum og karakteriserer den som villedet, skriver innleggsforfatterne, som mener Rolness' fremstilling av HL-senterets rapport i den forbindelse er en karikatur. TERJE PEDERSEN

HL-senterets undersøkelse viser tydelig at Norge har et problem med utbredte negative holdninger til muslimer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I sin kommentar «Med svartmaling skal hat bekjempes?» (24. august) kritiserer Kjetil Rolness den offentlige reaksjonen på moskéangrepet i Bærum og karakteriserer den som villedet. Den tar angivelig utgangspunkt i et feilaktig bilde av utbredte muslimfiendtlige holdninger i Norge.

I denne sammenhengen viser han blant annet til HL-senterets rapport «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017» og reagerer på resultatene som viser at 34 prosent av den norske befolkningen har utpregede fordommer mot muslimer.

I Rolness’ øyne er tallet så høyt fordi forskerne bak undersøkelsen ut fra et bestemt ideologisk verdensbilde har klassifisert kritikk av islam og muslimer som «fordommer» og ensidig vektlagt de negative funnene («svartmaling»).

Christhard Hoffmann og Vibeke Moe. UiO

Vitner om selektiv lesning

Denne fremstillingen av HL-senterets rapport er en karikatur og vitner om overfladisk og selektiv lesning.

Hvorfor går Rolness til Pew Research for å finne positive tall på sosial aksept av muslimer i Norge, når HL-senterets studie kunne ha vist ham det samme?

HL-senterets undersøkelse er den mest omfattende kartleggingen av holdninger til jøder og muslimer som er gjennomført i Norge. Undersøkelsen kartla holdninger langs tre dimensjoner (kognitiv, affektiv, sosial avstand), med tre ulike utvalg (befolkningen generelt, muslimer, jøder) og ved bruk av både kvantitativ og kvalitativ metode.

Å måle holdninger langs tre forskjellige dimensjoner tar hensyn til at de er sammensatte. Det er ikke uvanlig at en person har negative forestillinger (fordommer) mot en gruppe uten å føle motvilje eller uttrykke sosial avstand. Begrepet «muslimfiendtlige holdninger» er brukt når høy score på minst to av dimensjonene sammenfaller.

Muslimfiendtlige holdninger

Samleindeksen viser at 27 prosent av befolkningsutvalget har muslimfiendtlige holdninger i Norge. Hva betyr det konkret? Blir de som «hverken hater islam eller muslimer, men er kritiske til undertrykkende religiøse og kulturelle praksiser i minoritetsmiljøer» automatisk klassifisert som «muslimfiender», som Rolness insinuerer?

Vi kan med én gang berolige; personer som «bare» følte antipati mot muslimer, «bare» ville ha seg frabedt en muslim som nabo, eller «bare» støttet tanken om at muslimer ønsker å ta over Europa, ble ikke omtalt som muslimfiendtlige. De 27 prosentene viste gjennomgående negative holdninger til muslimer på et helt annet nivå.

Les også

Les også Sarah Zahids debattinnlegg: Stortinget må ta muslimhatet på alvor

«Muslimfiendtlighet» er definert i rapporten som «utbredte negative fordommer samt handlinger og praksiser som angriper, ekskluderer eller diskriminerer mennesker på bakgrunn av at de er eller antas å være muslimer».

Rapporten har ikke brukt begrepet «islamofobi» på norsk (derimot i engelsk oversettelse), men har henvist til at begrepet, slik det er blitt definert i internasjonal forskning, uttrykker det samme. Så lenge begrepet islamofobi er klart definert, er striden om ordet lite hensiktsmessig og en avsporing.

Undersøkelsen kartla ikke respondentenes syn på islam. På samme måte som heftig Israel-kritikk ikke trenger å være antisemittisk, er negative syn på religionen islam noe annet enn muslimfiendtlige holdninger. Det er mange gode grunner til å verne om religionskritikk, men vern om hatefulle holdninger trenger vi ikke.

For øvrig kan vi lære både fra antisemittismens og antikatolisismens historie at skillet mellom religionskritikk og negative holdninger mot tilhengere av denne religionen i praksis sjelden er vanntett, og at det finnes glidende overganger.

Kan ikke avfeies som «svartmaling»

HL-senterets undersøkelse viser tydelig at Norge har et problem med utbredte negative holdninger til muslimer. Utbredte negative holdninger betyr imidlertid ikke nødvendigvis stor fare for negative handlinger. Hos de fleste er det lang vei fra fordommer til handling.

Likevel viser undersøkelsen at negative holdninger henger tydelig sammen med tilbøyelighet til å forsvare vold mot muslimer.

Et klart flertall i befolkningsutvalget (72 prosent) avviste at trakassering og vold mot muslimer kan forsvares på bakgrunn av nylige terrorangrep, mens 10 prosent støttet påstanden. Blant dem som scoret høyt på muslimfiendtlighet, var imidlertid støtten betydelig høyere (opptil 29 prosent).

Det finnes altså en direkte relasjon mellom holdninger og legitimering av vold mot muslimer. Også her kan det differensieres: Selv blant dem som scoret høyt på muslimfiendtlighet, avviste et flertall påstanden om at vold kan forsvares, og legitimering av vold betyr ikke bruk av vold. Likevel mener vi at disse funnene gir grunn til bekymring og ikke kan avfeies som «svartmaling».

Resultatene i perspektiv

Generelt sett har Rolness et poeng: En ensidig vektlegging av problemer eller en overdrivelse av negative funn, kan bli en hindring i arbeidet mot fordommer og diskriminering. HL-senterets undersøkelse har derfor lagt vekt på å sette resultatene i perspektiv.

Vårt ansvar som forskere er å belyse, reflektere over og motarbeide hat og fordommer når vi ser det. Vi skal også motarbeide forenklede fremstillinger av en sammensatt virkelighet, enten det er snakk om «svartmaling» eller «skjønnmaling».


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Muslimer
  2. Islam
  3. Religion
  4. Kjetil Rolness

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Det er farlig å nøre opp om muslimhat. Det er også farlig å mane frem bildet av en hatbølge mot muslimer.

  2. DEBATT

    Islamofobi for «dummies»

  3. DEBATT

    Referanser til høyreekstremismen kan hindre arbeid mot en langt mer utbredt form for fiendtlighet

  4. DEBATT

    Muslimfiendtlighet er ikke religionskritikk. Det har en ondskapsfull agenda. En kunnskapsløs agenda.

  5. KRONIKK

    Ti punkter for å motarbeide muslimhat

  6. KRONIKK

    Bekjempelse av høyreekstrem terror krever andre metoder enn forebygging av negative holdninger hos folk flest